AKTUELT 2004

AKTUELT 2005

Kristne settes i fengsel i Saudi-Arabia
Publisert 21.12.04

SAUDI-ARABIA: Den saudiarabiske statsborgeren Emad Alaabadi, som har konvertert fra islam til kristendommen, er rapportert fengslet, ifølge den kristne menneskerettsorganisasjonen ”International Christian Concern”.

Emad (30) ble arrestert allerede 31. oktober da han kjørte sin barn hjem fra skolen i byen Hofuf i det østlige Saudi-Arabia. Han ble senere overført til fengselet i Jeddah. 4.desember klarte han å få ringt sin mor fra fengselet og orientert henne om hva som hadde skjedd. Ifølge moren hørtes han meget svak ut.

ICC hevder at han trolig har vært utsatt for tortur. Det er et kjent mønster at det religiøse politiet tyr til tortur når de forsøker å omvende noen tilbake til islam. ICC har også mottatt rapport om at tre til fire andre personer ble arrestert samtidig med Emad, men de har ikke lykkes å få tak i navnene deres.

Denne arrestasjonen er det siste kjente eksempel på Saudi Arabias årelange undertrykkelse av andre trosretninger enn Wahhabi Islam. Det finnes ingen trosfrihet i landet, selv om man offisielt tolererer privat praktisering av andre religioner. Muttawa, som er det saudiske religionspolititet, fortsetter imidlertid å forfølge kristne som treffes i private hjem.

Inderen Brian O’Connor, som er protestantisk kristen, forteller til ”AsiaNews” at det finnes mange kristne som sitter fengslet i Saudi-Arabia. Han ble selv torturert og fengslet for ”å ha prekt kristendom”, og ble senere deportert ut av landet.

I en statsrapport fra USA i september i år om situasjonen for trosfrihet i verden, ble dette landet navngitt som et ”country of particular concern”, et land man er særlig oppmerksom på når det gjelder overgrep mot trosfriheten.

Det er ikke tillatt å bygge kirker i landet. 3,7% av befolkningen er kristne, men de aller fleste av disse er utlendinger.

____________________________________________________________________________________________________________________

En inspirerende og annerledes kulturkveld
Publisert 15.11.04

ØSTFOLD: Sang og musikk, kunst, personlige møter og et sterkt engasjement for de forfulgte. Det var innholdet i kulturkveldene Norsk Misjon i Øst arrangerte sammen med lokale menigheter i november.

Greåker kirke var den første av fire kirker i Østfold hvor det ble arrangert kulturkvelder i uken før ”Søndag for de forfulgte”.

Kunsten
I første del av kvelden fortalte Eyvind Skeie om kunsten til den aserbajdsjanske kunstneren Namik Mammadov. 12 ulike bilder ble presentert, hvorav samtlige kan kjøpes som kunsttrykk til inntekt for Norsk Misjon i Øst (se baksiden av bladet).
– I Aserbajdsjan, hvor trosfriheten har trange kår, er det viktig at kunst med bibelske og kristne motiver løftes inn i det offentlige rom. Det er med på å alminneliggjøre de kristne tanker og symboler i samfunnet og slik gjøre det mer akseptert å tilhøre den kristne religion, sa Skeie før generalsekretær Bjørn A. Wegge kort og presist fortalte om Norsk Misjon i Østs arbeid.

Musikken
Koret som deltok hadde fine fremføringer av flere av de nyskrevne salmene til ”Søndag for de forfulgte”, hvor melodiene er skrevet av den aserbajdsjanske komponisten Galib. I dag bor Galib i Norge, og deltok også på kulturkvelden. Han fortalte litt om det å være kristen i Aserbajdsjan, bidro med flott pianospill og fungerte også som tolk fra russisk til norsk.

Møtet

Senere på kvelden fikk vi møte Seme fra dungan-folket i Sentral-Asia og ta del i hennes sterke historie. Gjennom Galibs oversettelse fikk vi høre om hvordan hun møtte Kristus og lot seg døpe. Da faren etter en stund fikk vite at hun var blitt en kristen, ble hun slått, mishandlet og utstøtt fra familien. Da Bjørn A. Wegge møtte henne første gang i fjor høst, var hin involvert i arbeidet med å oversette Det nye testamente til dungan-språket. I Greåker kunne hun fortelle at nå var evangeliene og Apostlenes gjerninger straks ferdig trykket.

Sent, men godt...
For Norsk Misjon i Østs medarbeidere ble kvelden også et flott møte med noen av organisasjonens mange trofaste støttespillere. Engasjementet og interessen var stort i Greåker denne novemberkvelden, både hos de mange bidragsyterne så vel som hos de fremmøtte. Biskop Kvarme avsluttet kvelden med å lyse velsignelsen, og sendte oss inspirert og beriket ut i Østfoldnatten. Sent ble det, men det var det verdt!

Det ble også arrangert tilsvarende kulturkvelder i Ullensaker, på Ski og Jeløya.

_________________________________________________________________________________________

Damanik endelig løslatt!
Publisert 11.11.04

INDONESIA: Pastor Rinaldy Damanik, som nylig ble valgt til leder for “Central Sulawesi Protestant Church” i Indonesia, ble onsdag 10. november løslatt fra sitt fengselsopphold etter to år og to måneder i fengsel. Dette er virkelig gledelig!

Han ble arrestert anklaget for ulovlig våpenbesittelse og dømt til tre års fengsel. Mye tyder på at anklagene var fabrikkerte i et forsøk på å bringe ham til taushet, trolig fordi han gjorde det internasjonal samfunnet oppmerksom på alle menneskerettighetsbruddene mot kristne som fant sted i Indonesia.

Til tross for at partene i konflikten, kristne og muslimske grupperinger, har nærmet seg hverandre på grasrot-nivå, så er situasjonen på det sentrale Sulawesi blitt stadig verre det siste halve året. Majoriteten av dem som er drept i konflikten, er kristne. Den voldelige islamistiske bevegelsen, Jemaah Islamiyah, holdes oftest ansvarlig for urolighetene.

De militante grupperingene retter nå sitt skyts mot framstående kristne ledere, noe som har resultert i nesten ett drapsoffer hver uke. Både 5. og 8. november ble kristne ledere drept. Den ene av dem, en lokal ordfører, ble halshogget.

De neste månedene frykter man mer vold all den tid det skal være valg til regional leder i Poso- distriktet, et av de hardest rammede områdene når det gjelder voldshandlinger mot den kristne befolkningen. Jon-Geir Dittmann, informasjonssjef i Norsk Misjon i Øst, uttaler at beskjeden om Damaniks løslatelse kommer som en utrolig positiv oppmuntring.

- Den var ventet, men at vi får vite at han nå er satt fri, betyr veldig mye nå når kirker verden over kommer sammen for å markere ”Søndag for de forfulgte”. Damanik har vært en uredd person som har våget å bruke sin posisjon til å påtale urett og overgrep mot trosfriheten. Vi håper han nå med full styrke kan gjenoppta sitt freds- og forsoningsarbeid, og at lederne i Indonesia vil anstrenge seg sterkere for å bevare den skjøre freden i landet.

Kilde: Christian Solidarity Worldwide og Compass Direct

Utsikt over havet fra Indonesias lange kyst. Foto: Bjørn A. Wegge

_______________________________________________________________________________________________________________________________________

Forkjemper for trosfrihet blir trolig løslatt
Publisert 15.10.04

INDONESIA: Den indonesiske pastoren Rinaldy Damanik (bildet), som soner en fengselsdom på tre år, har fått vite av justisdepartementet at han vil bli løslatt i november i år - ett år før tiden. Flere organisasjoner og enkeltmennesker har presset på for å få ham løslatt.

Det er den britiske trosfrihetsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide som forteller dette. Damanik har allerede fått innvilget permisjon til å forlate fengselet på dagsbesøk, men har valgt å ikke benytte seg av denne retten under presidentvalget der stemningen er ganske eksplosiv.

Damanik har vært en frittalende kritiker av regjeringens manglende handlekraft når det gjelder å få slutt på volden mellom muslimske og kristne grupperinger. Han har også deltatt aktivt i freds- og forsoningsprosessen i landet, og har på den måten stått opp mot islamistiske grupper som i stor grad blir holdt ansvarlig for volden på Molukkene og Sulawesi.

Han ble anholdt av politiet i august 2002 mens han holdt på med å bringe kristne i sikkerhet mens de var under angrep fra militante muslimer. Politiet hevdet de fant 14 våpen og dessuten ammunisjon i bilen hans. Damanik ble ikke arrestert da, og heller ikke informert om funnet før tre uker senere.

Hans tilhengere har hele tiden hevdet at Damanik ble dømt på falsk grunnlag, men til tross for flere forsøk på å få omgjort dommen, har det ikke lykkes. Flere vitner innrømmet under rettsaken at de ble presset av politiet til å avgi falskt vitnesbyrd.

Damanik selv gir mye av æren for den forstående løslatelsen til den muslimske lederen, Idrus Al Habsy. Han har gjentatte ganger talt Damaniks sak, og rett før han døde i august i år sendte han en erklæring til myndighetene der han gikk god for Damanik og ba om at han ble satt fri. I tillegg takker Damanik tusenvis av forbedere verden rundt.

Damanik har sagt at han etter løslatelsen vil fortsette å arbeide for trosfrihet og menneskerettigheter ved den protestantiske kirkes krisesenter på Sentral Sulawesi. En rekke skyteepisoder har funnet sted i år på Sulawesi, og de fleste av ofrene har vært kristne, melder nyhetsbyrået Compass Direct. Den siste alvorlige episoden fant sted 18. juli i år da den kvinnelige presten Susianty Tinulele ble skutt ned og drept mens hun forrettet gudstjeneste i Effata kirken i byen Palu. En 17 år gammel jente ble hardt skadd.

- Vi i Norsk Misjon i Øst har fulgt nøye med Damaniks sak og har oppfordret til forbønn for ham, kommenterer informasjonssjef Jon-Geir Dittmann i Norsk Misjon i Øst. - Det er derfor veldig gledelig at han nå ser ut til å bli løslatt. Han er et viktig symbol på kampen for trosfrihet og fred mellom religiøse grupperinger i Indonesia. Damaniks sterke fredsengasjement trengs fortsatt i et Indonesia som er rammet av sterke etnisk-religiøse konflikter og der volden stadig blusser opp.

Kilde: Christian Solidarity Worldwide, Compass Direct

Bønneuke for kristne som bærer store lidelser
Publisert 20.09.04

NORD-KOREA: Bønneuka for Nord-Korea finner sted 20-26. september. Den blir arrangert for å oppildne til bønn for et folk som gjennomlever store lidelser, men som lenge har vært glemt. Bønneuka er et internasjonalt initiativ som støttes av kirker verden over.

Å bryte stillheten
Nord-Korea har lenge vært innhyllet i et slør av hemmelighet, noe som henger sammen med landets isolasjonistiske politikk. Bak en mur av taushet har regimet forsøkt å tilintetgjøre kirken, og undertrykkelsen av kristendommen har vært hensynsløs og grundig. Fordi lite informasjon har vært tilgjengelig, er det noe gåtefullt over kirkens stilling i landet, og den verdensvide kirke utenfor Korea har glemt å be de hardest forfulgte blant våre kristne søsken. Imidlertid har ferske rapporter og vitneutsagn fra overlevende gitt oss et mye tydeligere bilde av situasjonen i landet. Det vi får vite er svært skremmende og viser klart behovet for å be for dem som er forfulgt og fengslet i dette sterkt undertrykkende landet.

Avgudsdyrkelse i statens regi
Nord-Koreas isolasjon fra omverdenen har gitt lederne der muligheten til å hjernevaske befolkningen og lære dem total underkastelse og lydighet mot landets ledere. Kim Il Sung (Den store leder) og hans sønn Kim Jong Il (Den kjære leder) har innført en personlighetskult der disse to blir tilbedt som guder. Ingen tro på større makter blir tolerert, og det å være kristen blir sett på som en av de mest alvorlige forbrytelser man kan begå. Det sier ganske mye at selv ordet for Gud er blitt avskaffet.

Grusom forfølgelse av kristne
Før kommunistregimet kom til makten var Nord Korea et senter for kristen vekkelse og kirkevekst, og hovedstaden Pyongyang var kjent som ”Østens Jerusalem”. De fleste kristne flyktet sydover under Korea-krigen på 1950-tallet, eller de led martyrdøden. Kim Il Sung gav ordre til at tre generasjoner som tilhørte en kristen persons familie, måtte ryddes av veien. Noen få har klart å holde på sin tro til tross for grusom forfølgelse. Mange kristne har blitt offentlig henrettet, og andre har blitt internert i fengselsleire der de får en umenneskelig behandling. De vil trolig aldri kunne komme seg ut av leirene verken død eller levende, og mange arbeider seg i hjel under brutale forhold. Kristne lider ekstra mye i disse leirene fordi de er utsatt for et konstant press om å fornekte sin tro. De utsettes for hyppig tortur og vanskjøtsel, og de blir tvunget til å utføre det farligste og mest utmattende arbeidet. Dette blir pålagt dem både av fangevokterne som straff og av medfanger som ser på troen deres som galskap.

Verste forfølgelse i hele verden?
- Forfølgelsen av kristne i Nord Korea er muligens den verste i hele verden, sier gen.sekr. Bjørn A. Wegge i Norsk Misjon i Øst, og fortsetter: - Det er derfor viktig at kirken også i Norge er klar over den fryktelige situasjonen for kristne i Nord Korea. Det er tankevekkende for oss som lever med vår tro i fred, at til tross for det kristne må gjennomgå i Nord Korea, velger de å holde fast ved sin tro. Det er vårt håp at når vi nå faktisk vet hvordan situasjonen er, vil kirker, menigheter og enkeltkristne i vårt land samle seg til bønn for Nord Korea.

Ressurser
Det fins en rekke ressurser tilgjengelig for menigheter, foreninger, bibelgrupper og enkeltpersoner som ønsker å foreta seg noe i anledning bønneuka. Norsk Misjon i Øst har en dokumentar-video om Nord Korea med norsk tale tilgjengelig, vi har ferdig formulerte bønner som kan benyttes, samt artikler om Nord Korea publisert i Ropet fra Øst. Vår søsterorganisasjon i England, Christian Solidarity Worldwide, har nformasjon, rapporter, bønneforslag, lister over fanger, emner for samtale m.m tilgjengelig på sin hjemmeside, http://www.csw.org.uk/northkorea.htm . Alt dette er på engelsk.

Bønneforslag:

- Be om at verden skal rette oppmerksomheten mot Nord-Korea og de grusomme
overtramp mot menneskerettighetene som foregår der, at landet ikke lenger
skal være glemt. (I denne sammenheng kan det nevnes at FN nå har utnevnt en
spesialrapportør for Nord-Korea.)

- Be om at det nordkoreanske regime skal skiftes ut og at det skal bli
frihet for innbyggerne, både for kristne og for hele befolkningen.

- Be for de kristne som sitter i arbeidsleire, at de skal bevare troen og
holde ut grusomhetene.

- Be for arbeidet som drives av kristne for å hjelpe flyktninger på kinesisk
side.

De mistet seks av åtte barn i Beslan
Publisert 08.09.04

NORD-OSSETIA: De to brødrene Sergei og Taimuras Totiev som begge er pastorer i den lokale baptistkirken i Beslan, har mistet seks av i alt åtte barn som oppholdt seg i skolebygningen da terroristene aksjonerte. Se under for bilde av brødrene.

Taimuras og Ria Totiev har mistet disse barna:
Larissa, 14 år
Luba, 12 år
Albina, 11 år
Boris, 8 år
Deres søster, Magina, er kommet hjem fra sykehuset. Hun har sjokkskader og har problemer med å snakke.

Sergei og Bela Totiev har mistet disse barna:
Dzerassa, 15 år
Anna, 9 år
Azamat (12) er fortsatt på sykehus der han blir behandlet for en alvorlig øyeskade. De frykter at han kan bli blind.

I forbindelse med den nasjonale sørgedagen, tirsdag denne uka, var tusenvis av fortvilte og sørgende mennesker samlet på torget i Beslan. De to pastorbrødrene bor like ved siden av hverandre. Nær 2000 mennesker samlet seg foran husene deres for å delta i en minnestund for de seks barna som disse to familiene hadde mistet.
Gråtende naboer uttrykte sin sorg overfor foreldrene: ”Dere mistet barna deres, men vi føler det som om de var våre barn også. De var gode eksempler for andre” Andre i flokken begynte å forbanne terroristene og lovet å ta hevn. Pastor Sergei sa til forsamlingen mot slutten av minnestunden: ”Vi har mistet så mye og det er ikke mulig å erstatte dem vi har mistet. Men vi kan ikke ta hevn. Som kristne må vi følge Bibelens ord om å tilgi. Straffen ligger i Guds hender”.

Organisasjonen Association of Spiritual Renewal som Norsk Misjon i Øst samarbeider med, og som driver med menighetsplanting og kirkelig fornyelsesarbeid i dette området, har startet en egen innsamling for å tilby åndelig og fysisk hjelp til ofrene for terroren i Beslan. Alle gaver vil gå uavkortet til å hjelpe dem som er rammet. Man kan sende gaver via Norsk Misjon i Øst, konto 3000.16.60000, adr. Pb 6663, Rodeløkka 0502 Oslo. Alle pengene som kommer inn på denne kontoen vil i sin helhet blir videresendt til katastrofefondet.
Besøk gjerne deres engelskspråklige hjemmeside med kontinuerlig oppdatering om hvordan de arbeider i Beslan:

http://www.russian-ministries.org

Barn av baptistpastorer blant gislene
Dato: 02.09.04
I byen Beslan der gisseldramaet nå utspiller seg finnes en baptistkirke. To brødre, Sergej og Tajmuraz Totiev, som er pastorer i denne menigheten og i nabobyen Gizell, har til sammen åtte barn som nå er fanget av terrorister inne i skolebygget. Norsk Misjon i Øst står i kontakt med begge pastorene.

I alt kommer ca. 50 av barna fra hjem som er knyttet til menigheten. Gjennom organisasjonen Association of Spiritual Renewal (ASR) som Norsk Misjon i Øst samarbeider med, sender de ut en sterk oppfordring om forbønn for alle gislene og deres familier.

ASR sine folk rapporterer at alle gislene er plassert i vinduene slik at de fungerer som levende skjold. Gisseltakerne truer med å sprenge skolen i lufta hvis bygningen blir angrepet. Lederen for ASR i dette området, Gennadij Terkun, som står utenfor skolen og bivåner dramaet, foreller at mange av barna gledet seg til å begynne på skolen igjen. De hadde deltatt på evangeliske leirer og lært om Jesus Kristus.

- Norsk Misjon i Øst støtter arbeid med menighetsplanting og kirkefornyelse i dette området, forteller informasjonssjef Jon-Geir Dittmann. - Jeg var selv i dette området og i den aktuelle byen både i fjor sommer og i juni i år. Selv om Beslan ligger om lag fem mil fra Tsjetsjenia, bærer hele regionen preg av denne konflikten. Det skjer stadig eksplosjoner og oppstand og det er hyppige politikontroller på veiene. I tillegg til Tsjetsjenia- konflikten er det også en rekke andre etnisk-politiske konflikter i området som vi i Norge hører lite om. Alt dette skaper ustabilitet, terrorfrykt og det hindrer en helt nødvendig økonomisk utvikling.
- De to pastorene traff jeg utenfor et uferdig kirkebygg i nabobyen Gizell. De slet med å skaffe midler til å fullføre bygget. Til tross for at mange av medlemmene i menigheten ikke har arbeid og er fattige, så var de fulle av optimisme og håp. ”Håpet er det siste som dør”, sa de til meg med et smil. Jeg vil tro at akkurat den innstillingen vil de trenge mer enn noensinne.

Mye utrygghet og følelse av håpløshet gjør at mange er åpne for evangeliet. Flere av de evangeliske kirkene i området forteller om vekst i arbeidet. Det er særlig bibelgrupper med samlinger i hjemmene som rekrutterer mange. ASR som Norsk Misjon i Øst samarbeider med, bidrar med lederopplæring, kursmateriell, leirvirksomhet etc. De er også aktive med diakonal hjelp overfor vanskeligstilte, blant annet overfor de mange flyktningen fra Tsjetsjenia som bor i området, men som får lite eller ingen hjelp fra de russiske myndighetene. For tiden arbeider ASR med et prosjekt for å hjelpe evangeliske kristne som fortsatt bor i Tsjetsjenia.

Kina

Hjelpearbeider sluppet fri etter dom for å ha hjulpet flyktninger fra Nord-Korea

Den japanske hjelpearbeideren Takayuki Noguchi ble 9 august sluppet fri etter å ha sonet en dom på 8 måneder. Han ble umiddelbart etter løslatelsen sendt tilbake til Japan.

Noguchi ble tatt av kinesisk politi på menneskerettighetsdagen 10 desember 2003 mens han hjalp 2 Nord-Koreanske flyktninger med japansk bakgrunn. Han har fra sin fengselscelle jobbet hardt for at de 2 flyktingene skulle bli benådet og sendt ut av landet, men uten resultat.

Kina fortsetter praksisen med å fengsle flyktninger fra Nord-Korea og å sende dem tilbake, selv om FN-konvensjon 1951 forbyr dette når det er fare for deres liv. Det er det i høyeste grad. Flyktningene blir i Nord-Korea sendt til konsentrasjonsleirer som drives etter umenneskelige prinsipper, og svært mange blir henrettet der uten lov og dom, spesielt de som har vært i kontakt med nettopp utenlandske hjelpearbeidere.

For å lære mer om Nord-Korea, bestill vår video som beskriver de forferdelige forholdene folket i landet lever under.

Irak: Kristne bombet og forfulgt – igjen

Minst 20 kristne skadd i angrep mot kirker i Bagdad og Mosul Vår samarbeidspartner i Jordan Manara ministries, som stadig har folk inne i Irak med forskjellige forsyninger, er svært bekymret. De sier situasjonen er nærmest umulig for mange kristne der, som ser seg nødt til å rømme landet. De relativt få kristne som er igjen i Irak holder nå en måneds faste og ber for fred i landet.

Terrorangrepene søndag 1. august mot Irakiske kristne er dessverre bare en av mange angrep mot kristne det siste året. Mange nyhetsbyråer samt den katolske kirke har sagt at dette er det første angrepet på kristne siden den amerikanske invasjonen. Dette er ikke riktig. Kristne har blitt truet og mange har blitt drept for sin tros skyld.

Noe av det som har skjedd:
- September 2003 Rakettangrep på en menighet i Mosul

- November 2003 Bomber oppdaget ved 2 kristne skoler i Mosul og Baghdad, som ble fulgt opp av trusler om å konvertere til Islam eller bli drept.

- Desember 2003 Bombe eksploderte i en kirke i Baghdad på julaften.

- Desember 2003 Bombe oppdaget i et kloster i Mosul og uskadliggjort.

I tillegg har det vært mange angrep på kristne foretningsmenn, deres butikker og virksomhet generelt.

Kristne kvinner i sør har for første gang nå blitt tvunget til å dekke til sitt hår, slik som muslimske kvinner.

Kristne kom til Irak om lag 600 år før muslimene, allikevel blir de forfulgt og presset til å rømme landet av militante islamister.

Ny salme av Eyvind Skeie

Eyvind Skeie samarbeider med den aserbajdsjanske komponisten Galib Mammedov om å lage nye salmer og sanger der motivene er hentet fra den forfulgte kirke. Vi gjengir her teskten til en av de nye salmene. Flere andre er underveis og vil også bli lagt ut med noter på vår hjemmeside.

Når Herren ser ut over jorden

Når Herren ser ut over jorden
og søker den seirende tro,
da leter han ikke i kirker
som lever i velbeslått ro.
Han leter hos dem som forfølges.
Der ser han den seirende tro.

Men, Herre, hvordan skal jeg finne
og eie den seirende tro?
”Se, hen til martyrenes skare,
de vitner om meg med sitt blod.
Bær korset med dem som forfølges.
Da får du den seirende tro”.

Jeg takker for dem som med tårer
fikk bære den seirende tro
med hemmelig kraft til vår verden,
mens fiender hånte og slo.
Å, Herre, velsign de forfulgte
og gi meg den seirende tro.

Eyvind Skeie 2004

Protest mot blasfemilov i Pakistan

Blasfemiloven, paragraf 295C i Pakistans strafferett, henger som en blodig dolk over hodene på Pakistans religiøse minoriteter. Siden 1990 er mer enn 543 personer blitt anklaget for brudd på denne loven. For øyeblikket er mange mennesker fra religiøse minoriteter i ferd med å gå til grunne i pakistanske fengsler.
Norsk Misjon i Øst oppfordrer appellvenner til å sende følgende brev til president Musharraf i pakistan:

Hans Eksellense Pervez Musharraf
Pakistans president
Aiwan – Sadar
Islamabad
Pakistan

Deres Eksellense!

Jeg skriver denne appellen til Pakistans myndigheter for å få dem til å rette oppmerksomheten mot Pakistans blasfemilov. Det er vidt kjent at blasfemiloven misbrukes til å forfølge religiøse minoriteter og gjøre opp småkonflikter. Selve det faktum at loven eksisterer stimulerer til et sosialt klima med religiøs intoleranse, frykt og usikkerhet.

Internasjonale kristne organisasjoner og menneskerettsgrupper er oppmuntret av at domstolen i Lahore nylig frikjente Rasheed og Saleem Masih (mars 2003) og at Høyesterett frikjente Ayub Masih (august 2002) på grunn av at blasfemianklagene tydelig ble fremmet mot dem med ønske om personlig vinning.

Imidertid henger fortsatt blasfemiloven, paragraf 295C i Pakistans strafferett, som en blodig dolk over hodene på Pakistans religiøse minoriteter. Siden 1990 er mer enn 543 personer blitt anklaget for brudd på denne loven. For øyeblikket er mange mennesker fra religiøse minoriteter i ferd med å gå til grunne i pakistanske fengsler. Alle disse risikerer å bli drept av ekstremister mens de soner straffen eller venter på at saken deres skal komme opp. Dette ble brutalt demonstrert nylig da den kristne mannen Samuel Masih rått og hensynsløst ble angrepet mens han lå på sykehus. Politimannen som var betrodd oppgaven å vokte ham gikk løs på Samuel, som var på permisjon fra fengselet der han satt pga. anklager om blasfemi. Noen få dager senere døde Samuel som følge av skadene han fikk i angrepet. Som kristen er jeg spesielt opptatt av situasjonen til mine medkristne som sitter i fengsel pga. anklager om blasfemi; Ashiq "Kingri" Masih; Pervaiz Masih og Ranjah Masih.

Siden jeg vet at du er en leder som er opptatt av alle pakistaneres velferd, er jeg sikker på at disse hendelsene uroer deg sterkt. Jeg har lagt merke til din innsats for å få endret blasfemiloven, og jeg setter pris på dette. La meg få føye min stemme til dem som støtter din avgjørelse om å fjerne eller endre blasfemiloven, slik at den ikke så lett skal kunne misbrukes. Oppretthold ditt mot! Oppgaven foran deg er overveldende og vanskelig, og jeg vet at mange ekstremister kommer til å motarbeide dine bestrebelser. Jeg oppmuntrer deg til å stå fast ved din avgjørelse om å få en slutt på den urettferdighet som blasfemiloven har medført, slik at Pakistan kan opprettholde sine forpliktelser på internasjonale menneskerettigheter, som for eksempel den nye samarbeidsavtalen mellom EU og Pakistan, spesielt klausulen om å opprettholde religionsfrihet og likhet i samsvar med FNs charter, samt menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, slik de er slått fast i den universelle menneskerettserklæringen av 1948.

I tillegg til å oppheve blasfemiloven, ber jeg deg innstendig om å gjøre alt du kan for å sikre rettferdigheten til dem som nå vansmekter i fengsel på grunn av denne loven.

Med vennlig hilsen

Det vokser i Kaukasus

Av informasjonssjef Jon-Geir Dittmann
10.06.04

Det som slår meg i møte med evangeliske russiske kristne i Kaukasus er deres hjertevarme og iveren deres etter å føre flere til tro på Kristus. De mangler det meste av våre velferdsgoder, men jobber målbevisst og med stor oppfinnsomhet for å nå barn, unge og eldre med det glade budskap. Siden mitt forrige besøk for ett år siden hadde både gudstjenestebesøket og lederstaben økt kraftig.

Jeg er nettopp kommet hjem etter ti dagers besøk i de russiske republikkene Nord-Ossetia, Kabardino-Balkaria og Stavropol-regionen som ligger i det nordlige Kaukasus- området. Norsk Misjon i Øst samarbeider her med organisasjonen Association of Spiritual Renewal (ASR) som driver med menighetsbygging og –planting, ledertrening og leirvirksomhet for barn og unge i kristen regi. De har 25 regionsbaser spredd over hele Russland, Ukraina og Hviterussland.

Dette er en region med mange ulike folkeslag med tildels ulik kultur, språk og religion. Det har ført til en rekke konflikter i området, og den tøffeste av disse er Tsjetsjenia- konflikten. ASR har en rekke dyktige misjonærer og barnearbeidere som samarbeider med evangeliske menigheter, hovedsakelig baptister, for å skape nytt liv i menighetene som er i ferd med å våkne til live igjen etter å ha ligget i dvale mer eller mindre i de 70 årene kommunismen og en ateistisk ideologi satte en stopper for det meste av religionsutøvelsen.

Nå er det nye tider i Russland, men Kaukasus er ikke den region i det enorme russiske rike som kommer tettest inn mot matfatet. Økonomien er i en sørgelig forfatning med mye arbeidsledighet og bygninger og anlegg som forfaller. De evangeliske kristne lar seg ikke stoppe av det. Med stor flid bygger de opp sine menigheter. De bruker hjemmene sine der de ikke har egne kirkelokaler, eller de leier en gammel kinosal til møtene sine. I husgruppene inviterer de naboer og kjente til å snakke om løst og fast over en kopp te. Samtalen kommer alltid inn på troen og livet, og slik sett blir flere interessert i hva kristne tro handler om. Når gruppene er blitt for store, deler deg seg.

I byen Vladikafkas i republikken Ossetia støtter ASR arbeid i menigheten ”Transfiguration Chruch” som er en baptistisk menighet med et karismatisk preg. Øystein Rauan og undertegnede fra Norsk Misjon i Øst fikk delta på pinsedagens gudstjeneste. Det var smekk fullt i lokalet og stor interesse for oss som gjester fra Norge. Det var mange barn og ungdom til stede. De fleste av medlemmene har russisk herkomst, men en god del er ossetere som i tillegg til sitt eget språk også snakker russisk. Det var sterkt å tale om Den hellige Ånd som forener mennesker på tvers av ulik språk og kultur og som utruster til tjeneste og misjon.

Noe som gjør inntrykk er den omsorgen folk i menigheten har for hverandre og for oss som gjester. De visste ikke det beste de skulle gjøre for oss. Det ligger nær for dem å be. Ved måltidene har de den skikken at alle reiser seg rundt bordet mens en av lederne ber en fri bønn. Alle istemmer ”Amin” etterpå.

Nå er leirsesongen i gang, og hundrevis av barn i området skal ut i skogen for å bi i telt og delta i aktiviteter. Forkynnelsen har en sentral plass. Mange av barna får et første møte med Jesus. Noen av dem kommer fra muslimske hjem og kjenner ikke Jesus fra før. Mange av ungdommene får et åndelig gjennombrudd på disse leirene og blir bekjennende kristne som senere får opplæring og lar seg døpe.

ASR har konkrete planer for å hjelpe kristne i det krigsherjede Tsjetsjenia. Det finnes ikke mange kristne igjen i landet siden de fleste har flyktet. Noen få husmenigheter kommer trofast sammen, og det meldes om ungdom som kommer til tro. Jeg fikk selv anledning til å treffe noen av disse på en konferanse i byen Kislovodsk. De har gjennomlevd mye vondt og føler seg ofte glemt av omvredenen.

ASR vil nå støtte disse med lederopplæring og tilby felleskap med andre kristne ledere i regionen. De har også planer om å plante menigheter i naborepublikken Ingusetia som der de aller fleste er muslimer.

Der troen koster dyrt

India blir ofte omtalt som et multireligiøst samfunn hvor den hinduistiske religionen har det sterkeste grepet i folket, men der også muslimer, buddhister og kristne får leve i fred med sin tro. Hinduismen er en tolerant religion, mener mange, og viser til flere millioner guder som tilbes. Man skulle tro at en ny gud fra eller til ikke skulle by på noe problem? Et ferskt møte med indere som nylig har blitt kristne har gitt et helt annet og mer dramatisk bilde.

Av informasjonssjef Jon-Geir Dittmann

I Calcutta møtte jeg mange som hadde konvertert fra hinduisme til kristen tro. Som en konsekvens av sin nyvunne Kristustro kvittet de seg med sine amuletter og husaltere. Dermed brøt de med familiens og landsbyens religiøse skikker. Det måtte de betale en høy pris for.

Da Giurupada Dhara (28) lot seg døpe, merket han straks at det skulle koste dyrt. Han fikk regelrett juling av sin far og også av naboer som ble provosert av at han brøt med landsbyskikken. I butikkene fikk han ikke kjøpt mat. Han ble nektet adgang til vannposten som er helt nødvendig for å få rent drikkevann. Han selv, hans kone og sønn ble ustøtt av familien og landsbyen, og så seg nødt til å flytte bort. Der de nå bor er det noen andre kristne, og de får leve i fred. De savner sin familie, men har fått en ny familietilhørighet i den lille menigheten. Likevel vil Giurupada ikke gi fra seg sin nye tro: - Jeg har fått fred i sjelen og jeg takker Gud hver dag, sier han. Før han ble kristen drakk han mye risbrennevin og levde vilt. Dette er det nå helt slutt på. Han klarer så vidt å livnære seg og sin familie av å sykle sin rickshaw med et lite lasteplan.

Danu Devi opplevde at hennes barnebarn ble helbredet etter kristen forbønn. Det var begynnelsen på hennes vei til kristen tro. Hun ble også slått fordi hun fjernet ringer og merker i ansiktet. Hennes ektemann ville slå henne, men på forunderlig vis ble hendene hans stanset, forteller hun.
Danu forteller om et kristent møte som fant sted utenfor landsbyen ganske nylig. En liten jente som var veldig syk ble helbredet der. Det gjorde at moren begynte å lese kristne bøker. Men ektemannen ble sint og gikk løs på både kone og barn. Hele familien ble rystet av det som skjedde. Danu fikk et syn om at ektemannen ville angre seg og be om tilgivelse. Hun ba for mannen med det resultat at han har bedt sin kone og barn om tilgivelse. Nå ønsker også han å bli en kristen.

Ashok Majhi erklærte åpent for familie og venner at han trodde på Jesus. Han fjernet da alle kastemerkene i ansiktet, samt ørering etc. som uttrykker en hindu- identitet. Dette ble sett på som en stor provokasjon både i familien og i landsbyen. Han fikk juling av fem menn i hans familie. Også han ble hindret adgang til rent vann og opplevde å bli frastjålet eiendeler. Hans kone ble også slått. Senere har hele ni mennesker i hans familie blitt kristne. Mange blir slått av kraften i den kristne tro og ikke minst av de mange helbredelsene som finner sted. Det gjør dem nysgjerrige.
Ashok er nå evangelist, og han selger kristen litteratur på gata. Han forteller:
- Jeg kom i prat med en ung mann. Han kjøpte en bok jeg anbefalte ham. Senere kom han til tro på Jesus. Straks ble han slått og truet med å bli begravet levende. De prøvde også å brekke hånda hans. Nå ber vi for ham om at han må bli bevart.

Forverring for kristne i India

Siden januar i år har det skjedd en markant forverring av situasjonen for kristne i deler av India. En rekke hendelser viser at militante hindu-grupper ser ut til å ha intensivert sin kamp mot de kristne i landet.

Av informasjonssjef Jon-Geir Dittmann

Norsk Misjon i Øst får stadig inn meldinger fra flere kilder som bekrefter denne negative utviklingen i India. Vår samarbeidsorganisasjon i England, Christian Solidarity Worldwide, uttrykker i en melding dyp bekymring for utviklingen. De forteller at metodene som benyttes for å ramme de kristne ofte er utspekulerte. Her følger noen eksempler:

En indisk web-avis ved navn Tehelka sendte to journalister for å intervjue flere kristne ledere om misjonsstrategi og fremtidsplaner. De presenterte seg under falskt navn og oppgav feilaktig å være kristne. De snakket heller ikke sant om hva hensikten med intervjuene var. På basis av informasjonen de samlet mante journalistene fram et mørkt og negativt bilde av en plan de kristne skal ha for å omvende hinduer til kristen tro. De påsto også, uten noen dokumentasjon, at planen ble støttet av regjeringen i USA.
Artikkelen har skapt mye debatt. I et spent klima i landet er det frykt for at slik informasjon er med på å skape frykt og hat mot kristne og vil bidra til at voldsspiralen øker ytterligere.

Et av angrepsmålene for voldelige hinduistiske grupper er indere som nylig har omvendt seg til kristen tro. Disse gruppene hevder at slike omvendelser er et svik mot hindusimen og de frykter at mange vil vende seg bort fra den hinduistiske religion som dominerer i hele landet. Dette vil gjøre det vanskeligere å nå deres egentlige mål som er å skape en ren hindu stat i India ved å utrenske de ikke- hinduistiske elementene.

I januar i år ble åtte nyomvendte kristne, de fleste kvinner, angrepet i byen Kilpala i delstaten Orissa, og slått. Etterpå barberte de av alt håret deres under tvang. De ble også tvunget til å gå igjennom en omvendelsesseremoni tilbake til hinduismen, selv om de holdt fast på sin kristne tro.

I Jahubua i delstaten Madhya Pradesh anklaget en hindu-militant gruppe en katolsk misjonsskole for å ha stått bak drapet på en ni år gammel jente. Liket av jenta ble funnet på skolens område, men det viste seg senere at det var en fra den hindu-militante gruppen som med overlegg hadde plassert liket der. Han ble senere arrestert av politiet. Dette hindret ikke denne gruppen i å legge skylden på den katolske skolen. Nærmere 500 aggressive mennesker angrep de kristne og deres områder og forvoldte store ødeleggelser.

Misjonærer, evangelister og andre kristne ledere er et yndet mål for angriperne. I delstaten Rajastan ble et team av misjonærer som solgte kristen litteratur nylig angrepet av aktivister som tilhører den militante hindugruppen Bajrang Dal. Bøkene deres ble ødelagt.

Det finnes også mange andre eksempler på at misjonærer er særlig utsatt. Et av de mest groteske eksemplene på dette skjedde i delstaten Orissa i 1999 da den australske misjonæren Graham Staines og hans to sønner ble drept da bilen de satt og sov i ble påtent av hindu-aktivister.

Norsk Misjon i Øst følger utviklingen i India med stor uro, og samarbeider med organisasjonen ”All Indian Christian Council”, en felleskirkelig organisasjon som kjemper for menneskerettigheter i India generelt og for for de kristnes rettigheter spesielt.

NMØ starter opp fadderprosjekt for skolebarn i Calcutta

For første gang i organisasjonens historie starter Norsk Misjon i Øst opp et fadderbarn-prosjekt. Målet med fadderordningen er å gi barn i et av verdens verste slumområder i Calcutta, India, et grunnlag for å kunne forsørge seg og sine i framtiden. Skolegang og utdanning er nøkkelen!

Fadderprosjekt retter seg inn mot seks skoler med totalt ca. 1000 barn i alderen 5 – 12 år. Alle skolene ligger i tilknytning til enkle, lokale kirkebygg. Faddere som tegner seg vil få oppdatert informasjon om arbeidet og livet ved skolene.

Arbeidet ved alle skolene ledes av Dr. Arabinda Dey, som er godt kjent av mange misjonsvenner i Norge. Han startet for 27 år siden organisasjonen ”Christ Disciples’ Fellowship”. Norsk Misjon i Øst har hatt tett kontakt med Arabinda Dey og organisasjonen hans gjennom flere år, og vi ser hvilken enorm betydning disse skolene har for barna og deres familier!

- India er et viktig fokusland for Norsk Misjon i Øst av flere grunner, sier generalsekretær Bjørn A. Wegge. - I dette landet har norsk misjon vært aktive i mange år, og mange steder har evangeliet framgang i befolkningen. Nye kirkebygg reiser seg og menigheter etableres. Samtidig ser vi hvordan en voksende hindu- fundamentalisme gjør det stadig vanskeligere for den kristne minoriteten. Til tross for at kastesystemet offisielt er avskaffet, ser vi hvordan store klasseforskjeller i samfunnet gjør at millioner faller utenfor. Gjennom vårt fadderbarnsprosjekt i Calcutta kan vi gi barn en sjanse til å komme ut av fattigdommen.

Mer informasjon om tegning av fadderskap, kostnader etc. følger senere. Interessert kan også kontakte Knut Bjarne Nordhaug på tlf. 22380513. E-post: kbn@nmio.no

Les også mer om dette på våre faddersider

Nord Korea:
Hva gjør Kina med vitne til utprøving av kjemiske våpen ?

Kang Byong-sop (58) risikerte livet da han smuglet ut bevis på utprøving av kjemiske våpen på politiske fanger i Nord Korea. Dokumentene ble lagt fram i BBCs dokumentarprogram om Nord Korea som ble sendt 1. februar i år. Dersom Kina velger å sende Kang tilbake til Nord-Korea, er det svært sannsynlig at han vil få en grusom behandling.

Kang arbeidet som en elektroingeniør ved en av Nord Koreas største kjemiske fabrikker, Vinalon, da han kom over en mappe med dokumenter som tilhørte sikkerhetstjenesten i landet. Han smuglet dokumentene over grensen til Kina der han gav dem til utenverdenen.

I et av dokumentene står det: ”Den angjeldende person overflyttes fra Camp 22 for å være gjenstand for menneskelig eksperimenter på gass fra kjemiske våpen".

Kangs eldste sønn, Kang Seong-kuk, ble forsøkt bortført i Bangkok 25.januar, men klarte å komme unna. Dette kan tolkes som et bevis på Nord Koreas sterke ønske om å få tilbake dokumentene som de trodde var i sønnens eie.

Kim Sang-hun, en sørkoreansk forkjemper for menneskerettigheter som har hjulpet hundrevis av nordkoreanere til å flykte gjennom Kina, sier til organisasjonen Christian Solidarity Worldwide (CSW):
- Hvis Kina sender Mr- Kang til Nord Korea, så blir Kina skyldig i overgrep mot menneskeheten. Nord Koreas menneskerettigheter er en katastrofe. Denne menneske- eksperimenteringen er noe veldig grusomt. For mange nordkoreanere er dette allment kjent.

Kim sier også:
- Det internasjonale samfunn har mye sterkere makt enn et enkelt regime som Nord Korea, på samme måte som Saddams regime i Irak.

CSW, som er Norsk Misjon i Øst sin søsterorganiasjon i England, har arrangert møter mellom Kim og representanter for den engelske regjering og medlemmer av parlamentet. Det har også vært holdt en pressekonferanse. CSW oppfordrer de kinesiske myndigheter til å gi flyktninger fra Nord Korea flyktningestatus i tråd med FNs flyktningekonvensjon fra 1951 som Kina har signert. De oppfordrer også Kina til å løslate herr Kang og hans familie.

Norsk Misjon i Øst har lenge fulgt utviklingen i Nord Korea. Gjennom vår appelltjeneste har vi ved flere anledninger rettet søkelys på de grusomhetene mot menneskeheten som blir begått i Nord Korea, ikke minst når det gjelder angrep på trosfriheten. Vår siste oppfordring til appellbrev er rettet mot Kinas behandling av nordkoreanske flyktninger. Mer om denne saken kan du lese på CSWs hjemmeside.

Azerbajdsjan
Trange kår for trosfrihet

Forum 18 News Service rapporterer om en baptistprest som nylig har opplevd sterke trusler og ren mobbing av politioffiserer i byen Neftchala, sydøst i Azerbajdjan. En navngitt politimann har regelmessig truet og fornærmet presten Telman Aliev.

- Politi og lokalemynigheter legger systematisk press på Aliev og hans menighet. De anklager ham for å være en forreder fordi han har tatt kristentroen. De ønsker å bryte ham ned psykisk og få ham til å gi opp sin prestetjeneste i kirken, sier Ilyua Zenchenko, leder for Batistunionen i Azerbajdjan.

Dette er bare et enkelt tilfelle av mange som illustrerer noe av problemene som kristne azerbajdjanere opplever. Selv om det er store lokale forskjeller, byr det på store problemer å oppnå registrering av menigheten hos myndighetene. De holder en sterk kontroll over religiøst liv bl.a gjennom å nekte menigheter å registrere seg. Til tross for at myndighetene påstår noe annet, er det bare ca.175 av i alt 2000 religiøse enheter i landet som har oppnådd registrering, hevder Forum 18 News Service.

I tråd med Azerbajdjans forpliktelser overfor internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, krever landets religionslover ikke slik registrering, men statsansatte opererer likevel som om denne loven ikke fantes. Registrering er og blir myndighetenes viktigste verktøy for å kontrollere det religiøse livet.

Muslimer opplever for tiden denne kontrollen i enda sterkere grad enn kristne. Dette henger sammen med en frykt for politisk motstand og for en mulig massemobilisering. Mange kristne stiller seg solidarisk med en fengslet muslimsk imam, Ilgar Ibrahimoglu Allahverdiev, som leder en forsamling i Baku der myndighetene truer med å gjøre om moskeen til en teppefabrikk. De mener dette viser at myndighetene vil ta kvelertakk på forsamlingen, og at dette viser myndighetenes ønske om å stramme grepet om all religiøs aktivitet i landet. En kristen kirke i samme byen er også konfiskert og nektes tilbakelevert til menigheten.

Myndighetene er særlig negative til protestantisk menigheter som retter sin virksomhet mot den etniske befolkningen som benytter Azeri-språket. En menighet ved navn Sumgait Baptist-kirke har blitt nektet å importere 50.000 nytestamenter på Azeri inn i landet. De fikk kun tillatelse til å innføre 2000 av dem. Litteratur-sensuren er fortsatt sterk i landet. Azerbajdjan sliter også med en ustrakt grad av korrupsjon.

Les mer om trosfrihetssituasjonen i Azerbajdsjan i en landrapport fra Forum 18 News service.

Vietnam:
Økt handel ikke nok til å bedre trosfriheten

I denne informative artikkelen kan du lese om hvordan kommunistregimet i Vietnam forsøker å åpne landet mot vesten samtidig som den religiøse undertykkelsen fortsetter. Regimet forsøker seg med ulike sjarmoffensiver for å vise verden at landet etterlever kravet om menneskerettigheter. Artikkelforfatteren, Magda Hornemann, som er spesialist på religioner i Sørøst-Asia, mener dette kun er skalkeskjul og at det ikke er grunn til å frykte for at utenlandsk press for å bedre situasjonen for menneskerettighetene vil føre til at landet isolerer seg fra omverdenen. Regimet er avhengig av å bedre økonomien for å kunne overleve, men det eneste som kan bedre situasjonen for de mange forkjemperne for trosfrihet og menneskerettigheter i landet, er et solid internasjonalt press. Hun utfordrer USA og Europa til mer tydelig handling.

Artikkelen som står på engelsk er skrevet for Forum18 News Service, en nyhetstjeneste med fokus på trosfrihet blant menneskerettighetene. Klikk her for å få opp hele artikkelen.

Du kan også abonnere gratis på nyhetstjenesten levert på e-post ved å klikke her.

Norsk Misjon i Øst er involvert i et prosjekt med opplæring av kristne ledere blant det forfulgte Hmong-folket i nord. Vi formidler også støtte og hjelp til familier til prester som sitter i fengsel for sin tro.

Mer faktainformasjon om Vietnam finner du her.

Ny appellsak:
Protest mot Kinas behandling av flyktninger fra Nord Korea!

Det er med stor beklagelse vi må rapportere om en bekymringsfull utvikling for nordkoreanske flyktninger og for dem som forsøker å hjelpe dem i Kina.

Den 13. januar fikk den japanske humanitære organisasjonen Life Funds for nordkoreanske flyktninger melding om at en av deres medlemmer, herr Takayuki Noguchi, er blitt arrestert og sitter i Nanning fengsel i Guanxi i Kina. Han ble arrestert den 13. desember, og den siste måneden er det blitt gjort fremstøt for å få ham løslatt, men dette har ikke ført til noe resultat.

Sammen med Noguchi ble to nordkoreanere også arrestert. Den ene er en kvinne i 40-årene som er født i Tokai-regionen i Japan og brakt med til Nord-Korea av sin mor. Den andre er en mann i 50-årene som ble født i Vest-Japan og flyttet til Nord-Korea tidlig på 60-tallet. Herr Noguchi har innstendig bedt om inngripen for å hindre at de to flyktningene blir sendt tilbake til Nord Korea.12. januar i år ble det bekreftet at de fortsatt befant seg i Kina. Denne uvanlige situasjonen styrker troen på at de virkelig kan bli sendt til et trygt tredje land istedenfor å bli hjemsendt til strenge straffereaksjoner i Nord-Korea.

Straks etter en pressekonferanse om saken uttalte en talsmann for den kinesiske regjeringen at etterforskningen fortsetter og at herr Noguchi kan bli dømt til opp til ti års fengselsstraff.

Muligheten for at han kan få en så streng dom styrkes av en opprørende utvikling i saken i den siste tiden.

Fra tidligere appeller husker dere kanskje at to hjelpearbeidere har sittet fengslet i Kina i mer enn ett år uten dom. Vi beklager dypt at begge disse i desember fikk strenge dommer, enda strengere enn dommene som ble gitt til dem som var involvert med båtflyktninger.

Pastor Choi Bong-il ble dømt til ni års fengsel og herr Kim Hee-tae til syv års fengsel. Disse dommene er både sjokkerende og dypt urettferdige da begge mennene ganske enkelt forsøkte å avhjelpe humanitære behov i Nord-Korea.

Kilde: Christian Solidarity Worldwide, NMØs samarbeidspartner i England (03.02.03)

Jeg vil få tilsendt appellbrev >>
Jeg vil vite mer om appelltjenesten >>

Regimeskifte i Georgia:
Får religiøse minoriteter mer trosfrihet?

Etter at den nye presidenten Mikhail Saakashvili ble innsatt i sitt embete 25.januar i år, knytter det seg stor spenning til om det vil bli en bedring i situasjonen for landets mange religiøse minoriteter. Det nye lederskapet har snakket varmt om demokrati og menneskerettigheter, men har ennå ikke uttalt seg om trosfrihet.

Dette er et kontroversielt tema i Georgia. Det gjenstår å se om myndighetene vil ta et oppgjør med opprørsgrupper innen landets ortodokse kirke som siden 1999 har gått til gjentatte voldelige angrep på andre kirkesamfunn.

Forum 18 News Service har intervjuet flere representanter for minoritetskirkene om deres syn på framtiden. Noen av lederne er svært optimistiske. En av dem, pastor Georgi Chitadze, sier at han tror demokratiet vil vinne innpass.
- Selv om de nye lederne ikke har uttalt seg om trosfrihet, så har de avgitt løfte på å holde seg til grunnloven som garanterer trosfrihet. Saakashvili er utdannet i USA. Han vil ikke oppføre seg som de gamle lederne”.

Fortsatt er det kun Det ortodokse patriarkatet i landet som har oppnådd juridisk status som offisielt trossamfunn og som dermed har en klar særstilling blant kirkesamfunnene. Georgia er det eneste av de tidligere Sovjet-landene som ennå ikke har vedtatt en egen religionslov. En egen forskrift hindrer religiøse organisasjoner og samfunn i å registrere seg hos myndighetene. Mye tyder på at denne praksisen kan oppheves først og at det vil ta flere år før man kan vedta en religionslov etter demokratiske prinsipper.

Ledere for de religiøse minoriteten i landet opplever en pause i voldsangrepene som har vært rettet mot dem. Baptistlederen, biskop Malkaz Songulashvili minner om at den ekstremistiske presten, Basil Mkalavishvili, som står bak mye av voldsutøvelsen og angrepene på ikke-ortodokse menigheter, fortsatt ikke er arrestert til tross for en klar arrestordre.
- Vi har så langt ikke sett at noen har blitt arrestert for al denne volden siden president Shevardnadze måtte flykte landet. Det ville virkelig vært et signal om en forandring, uttaler han til Forum 18.

Den russikse pinsevennpastoren, Nikolai Kalutski, forteller at hans menighet fortsatt ikke kan samles åpent, av frykt for angrep fra selvbestaltede ortodokse grupper som angriper menigheten mens de er samlet til gudstjeneste. Ikke en gang i hjemmet hans kan de samles på grunn av denne trusselen.

En viktig test på trosfrihetens kår i det nye Georgia kommer i slutten av februar. Da skal den svenske ”Livets Ord”- forkynneren, Carl-Gustav Severin, besøke Georgia. Arrangøren ønsker å leie store haller i Tbilisi og Gori. Til nå har dette vært et av de klareste uttrykk for begrensninger i trosfriheten. Minoritetskirker har ikke hatt anledning til å leie stats- eller privateide bygninger pga press fra den ortodokse kirke.

Turkmenistan:
Ny lov strammer inn trosfriheten

Religionsloven som ble innført i Turkmenistan i november 03 er et klart tilbakeskritt for trosfriheten i landet. I praksis er det innført et totalforbud mot offentlig religiøs aktivitet, bortsett fra for russisk- ortodokse og sunni-muslimske forsamlinger.

Myndighetene krever registrering av all religiøs aktivitet, men slik registrering er det så å si umulig å oppnå. Det er kun menigheter innen den russisk- ortodokse kirke og sunni-muslimske fellesskap som har fått godkjent registrering av myndighetene. Alle andre trosretninger forblir ulovlige og religiøse aktiviteter vil bli straffeforfulgt.

Det er Forum 18 News Service som melder dette. Organisasjonen har forsøkt å få innsyn i hvordan den nye loven vil bli praktisert, men har ikke lykkes med å få ut særlig mye informasjon. Det eneste som synes å være klart er at den pålagte registreringen vil komme til å bli betraktelig mer kostbar enn før. Mens gebyret til nå har tilsvart en til tre månedslønninger for en arbeider, vil det nå koste tilsvarende ti månedslønninger.

Slike krav innebærer at de aller fleste menigheter er nødt til å forbli uregistrert og er dermed ulovlige. I praksis betyr dette ingen forandring for noen andre enn de to nevnte trosretninger. Protestantiske menigheter vil, for eksempel, neppe kunne oppnå registrering under den nye loven.

Forum 18 kjenner til at troende mennesker har blitt bøtelagt, anholdt, truet, oppsagt fra arbeid, fått sine hjem ransaket og har blitt forflyttet til fjerntliggende steder i landet. Til tross for dette sier en representant for departementet for religiøst liv i landet, Murad Karriyev: ”Troende har full samvittighetsfrihet i Turkmenistan. Du kan be hjemme, enten til Gud eller til djevelen. Men hvis man skal delta på en gudstjeneste, må man bli registrert som en religiøs organisasjon.

Norsk Misjon i Øst har kontakt med kristne i landet og følger utviklingen nøye. Før jul fikk vi beskjed om at baptistpresten Geldy Khudaikuliev var blitt arrestert og fengslet. Takket være presseomtale og internasjonalt press ble han løslatt etter en uke.

Flott gaveresultat i 2003!

2003 ble et godt gaveår for Norsk Misjon i Øst. I alt kom det inn kr. 10.824.232,-. Det er en økning på 14,6% fra året før.

- Vi er overveldet og nå vil vi gjerne rette en takk til alle som har bidratt til dette flotte resultatet, sier informasjonssjef Jon-Geir Dittmann (bildet). Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til økningen, men jeg har noen tanker om det, sier Dittmann.

- For det første var vi allerede godt i siget året før som også gav en økning, nemlig 8 % opp fra 2001 til 2002. For det andre tror vi at vi har klart å få fram organisasjonens navn og profil bedre enn før. Ny profil og ny logo har nok hatt sitt å si. For det tredje har medias dagsorden vært preget bl.a av Irak- konflikten og krigen der. Vi har et prosjekt i Irak, og mange finner det riktig å støtte vår innsats for trosfrihet i islamsk- styrte land. Endelig har også vi profitert på ordningen med det nye skattefradraget for gaver til ideelle organisasjoner.

- I 2004 har vi satt oss enda høyere mål. Vi må opp ytterligere 12 % på gaveinntektene i forhold til 2003. Vi starter opp nye prosjekt i Aserbajdsjan og i India, og et eget tilbud om utdanning for turkmenske kristne. Organisasjonen har mange trofaste støttespillere, men i det siste har vi også fått inn en del nye. Det er også veldig gledelig!

Egypt:
Patmos senter angrepet for niende gang

500 soldater angrep det kristne senteret Patmos med bulldosere og en buss. Senteret tar seg av foreldreløse og funksjonshemmede barn og drives av den koptiske kirke. Mandag den 5. januar ble senteret angreptet for niende gang på vel seks år. En person ble drept under angrepet.

Inngangen til senteret ble blokkert med stein og sandmasser. Deretter ødela soldatene murene som omgir senteret. Da angrepet fant sted løp de ansatte ut for å forhindre at de militære tok seg videre inn i senteret, men de ansatte ble da møtt av stein og flaskekastende soldater.

De militære styrkene benyttet også en buss i angrepet. Syv mennesker ble skadet og den kristne mannen Kirlos Daoud ble kjørt ned og drept. Tidligere er ingen blitt drept i angrepene på Patmos senter. Mye tyder på at man ønsket å ramme den koptiske biskopen Butros, som var kommet til stedet.

Patmos senter ligger ved en militærleir og soldatene har aksjonert fordi de mener at senteret har bygget en mur for nærme en vei. Murene omkring militærleiren ligger like nærme veien og flere moskeer ligger enda nærmere. Likevel har ingen forsøkt å angripe eller skape problemer for disse.

Turkmenistan:
Baptist satt fri etter internasjonalt press

Den turkmenske baptisten Geldy Khudaikuliev ble satt fri fra det hemmelige politiets hovedkvarter i hovedstaden Ashgabad den 20. desember. Norsk Misjon i Øst og Forum 18 News Service valgte å sette fokus hans sak da det ble klart at han var blitt fengslet. Geldy har nå kommet tilbake til sin familie og er takknemlig for alle som har bedt for ham. Han er takknemlig for at saken fikk internasjonal oppmerksomhet, noe som trolig har bidratt til at han slapp fri etter seks dager.

Khudaikulieva er leder for en liten baptistforsamling i Geok-Tepe, 50 kilometer vest of Ashgabad. Den 13.desember reiste han til hovedstaden for å hente et pengebeløp som var blitt overført til ham. Han ble der tatt til fange og fengslet. I flere dager visste ikke familen hva som hadde hendt med ham, før det den 15.desember ble klart at han var fengslet.

I det sentral-asiatiske landet Turkmenistan er det strengt forbudt å drive uregistrert religiøs aktivitet. Situasjonen for kristne i landet er nå svært bekymringsfull, og kun sunni-muslimer og ortodokse kan drive religiøs aktivitet.

Egypt.
Opprop fra Egyptiske konvertitter
Kilde: Compass Direct

The following statement issued by the Christian Converts of Egypt on 26 October in response to the arrest of 22 converts and those who helped them obtain new identities in Alexandria in late October.

�IN THE NAME OF THE FATHER, THE SON AND THE HOLY SPIRIT.� For many years, we have been struggling for the simplest of our human rights, the freedom of belief and the freedom of worship. We have been imprisoned, tortured, followed by the security police and subjected to all forms of abuse for our faith in Jesus Christ as Lord and Saviour. But in Jesus, our lives and behaviour are so much better.

Many among us were terrorists, Islamist fundamentalists. We were burning churches, killing, treating our whole society as apostates. But after we put our faith in Jesus, we became pacifists, bonded to our nation, living in the best way we could. But despite this change for the better, our Islamic government does not accept the changing of our religion from Islam to Christianity. This right is accepted by the Constitution of Egypt, but rejected by Islamic Law: �And whoso becometh a renegade and dieth in his disbelief, such are rightful owners of the fire they will abide in� (Surah El-Baqarah 217) [**1]

Islamic law is the main source for the Egyptian Constitution: Article 2: �Islam is the state religion, Arabic the official language, and the principles of Islamic Law the main source of legislation.� According to this legislation, we as converts are considered apostates. We need to repent within three days, or we will be killed. But Al-Azhar [**2] was �merciful� to us, and changed the punishment to repentance to be carried out for the rest of the apostate�s life. So, he will be imprisoned for life, under surveillance, threatened�for the rest of his life! We are between the jaws of the Constitution and the legislation. To solve this dilemma of the freedom of belief guaranteed in the Constitution, and the judgment for apostasy in Islamic Law, they put us between the jaws of an illegal law. The Penal Code states that whoever blasphemes or disdains a heavenly religion must be brought before the courts. By �heavenly religion� here, they mean Islam! But how, and why? No one knows. Is it logical that the person who chooses a religion other than Islam is accused of blasphemy, and the opposite is not applied?

We as Christian converts therefore declare:
1] We claim our rights, as given by the Egyptian Constitution and by all the international declarations and treaties of human rights worldwide. We ask the Egyptian Government not to treat its citizens in an unequal way. Just as it deals with the Christian embracing Islam, giving him the right to change his faith, his name, his identity and all his official papers in less than 24 hours, we as converts claim the same right�the citizenship right by which we are subject to the same rights and the same duties. Here Christians are not persecuted, because they have the freedom to change their faith; but Muslims are persecuted, because they are not enjoying that same right!
2] We ask that all cases of falsification of documents against the converts to Christianity be dropped, with no conditions. The Egyptian Government is itself responsible for this illegal action, because it has deprived us of one of our basic legal rights, to embrace a new faith and change our name, our identity and our official papers. Give us our rights, and we will not falsify these things.
3] We ask the Egyptian Government and all human rights organizations all over the world to stop the torture, illegal detention, security surveillance and incitement of families against religious converts. It is unbelievable in the 21st century that the tribunals of inquisition are still controlling our consciences, hearts and minds.
4] We declare to the Egyptian Government that it has been playing for time for many years now, while we have had to spend our lives, our dreams and ourselves behind bars, kept in prisons and under detention. In the face of the rising number of converts, the government has no choice but to respect the desire of thousands of Muslims to embrace Christianity. We do not want this to be only an inner, secret faith, but a totally embracing one, so that we will be able to worship freely our Lord and Saviour Jesus, and be allowed to raise our children in all the boundless grace of Jesus Christ our Lord and Saviour. Finally, we believe that: �In the world you shall have tribulation: but be of good cheer. I have overcome the world.� �For I reckon that the sufferings of this present time are not worthy to be compared with the glory which shall be revealed in us.�

THE CHRISTIAN CONVERTS OF EGYPT