|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||
|
|
Nettleseren din støtter ikke JavaScript! Skru på støtten eller klikk her for å få opp sidekart. |
|
||
|
|
AKTUELT 2005 USBEKISTAN: Usbekistans regjering møter sterke krav fra det internasjonale samfunn, når det gjelder å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet. En kommisjon i USA anbefaler USAs utenriksdepartement å rette særlig oppmerksomhet mot hvordan Usbekistan undertrykker trosfriheten. Anbefalingen kom før, og uavhengig av, de siste tiders blodige opptøyer i landet. En egen lov i USA, The 1998 International Religious Freedom Act, krever at regjeringen hvert år fokuserer på bestemte land der myndighetene står bak eller godtar systematiske angrep på retten til trosfrihet. Trosfrihetskommisjonen anbefaler at Usbekistan nå blir plassert i kategorien ”Land som krever et spesielt fokus” (Country of Particular Concern). Hvis regjeringen tar dette til følge innebærer det at Usbekistan kommer i samme selskap som Burma, Nord-Korea, Eritrea, Iran, Kina, Saudi-Arabia, Sudan og Vietnam. De tre sistnevnte landene rykket inn i denne kategorien for første gang i september 2004 etter at USAs utenriksdepartement fulgte kommisjonens anbefalinger for det året. Kommisjonen har også etablert en ”B-liste” over land der situasjonen ikke er fullt så alarmerende for trosfriheten, men som likevel vil kreve oppfølging. Det gjelder Hviterussland, som det eneste landet i Europa, og i tillegg Cuba, Egypt, Indonesia, Bangladesh og Nigeria. På en ”C-liste” figurerer land som Afghanistan, India, Irak og Russland. Trosfrihetskommisjonen er oppnevnt av USAs regjering for å overvåke situasjonen i verden når det gjelder samvittighets-, tros- og tankefrihet slik dette er uttrykt i FNs menneskerettighetserklæring og andre internasjonale konvensjoner. Å fremme trosfrihet som en grunnleggende menneskerett også utover egne landegrenser, er således nedfelt i amerikansk lov og dermed en uttalt del av amerikansk utenrikspolitikk. Kommisjonen, som er sammensatt av en rekke eksperter
på området, avgir også hvert år sin rapport med
anbefaling av hva slags politikk USA bør føre overfor de
aktuelle landene. Regjeringen tar så stilling til om den vil følge
kommisjonens anbefalinger, helt eller delvis. Loven sier at regjeringen
innen 180 dager etter at kommisjonen har lagt fram sine forslag også
skal ta konkrete skritt i forhold til de landene som får betegnelsen
”Country of Particular Concern”. I årets rapport påpeker kommisjonen i oversendelsesbrevet at den ikke har sett noen framgang i trosfrihetssituasjonen i land som Saudi-Arabia, Eritrea og Vietnam, land som USAs regjering har forpliktet seg på å legge press på. Kommisjonen hevder at å utsette konkrete skritt i forhold til disse landene vil gi signaler til omverdenen om at USA ikke tar sitt selvpålagte mandat alvorlig om å være en vakthund for trosfriheten. Norsk Misjon i Østs informasjonssjef Jon-Geir Dittmann kommenterer:
- De landene som kommisjonen mener krever et spesielt fokus, er alle land der trosfriheten er sterkt begrenset - At Usbekistan nå er kommet på listen over ”Countries of Particular Concern” (CPC), er på høy tid. Landet har en meget streng religionslovgivning, og all uregistrert religiøs aktivitet er ulovlig. Kristne blir jevnlig straffet også for å delta på private møter i hjemmene. Vi i Norsk Misjon i Øst har kontakt med usbekere som må holde en svært lav profil for å kunne overleve som kristne. All religiøs litteratur blir sensurert og så å si alle trossamfunn er underlagt sterk statlig kontroll. Undertrykkelsen av islam er omfattende, først og fremst fordi myndighetene frykter islamsk ekstremisme som en politisk kraft i landet. Rapporten
fra trosfrihetskommisjonen finner du her! Bildet: Motiv fra Usbekistan (foto: Arkiv NMØ) ___________________________________________________________________________________________________________ Vi husker terroraksjonen mot Skole 1 i Beslan i september i fjor, der 330 mennesker mistet livet - over halvparten av dem skolebarn. Det forandret hverdagen brutalt for et helt samfunn. Hvordan går det med dem nå? NMØs informasjonssjef Jon-Geir Dittmann var nylig i Beslan, sammen med journalist Geir Ole Bjartvik fra Vårt Land. Sistnevnte skrev en lengre reportasje fra besøket, og den var hovedsak i Vårt Land 14. mai. Vi har fått lov til å legge ut reportasjen her på nettsidene våre - les den her (åpnes som PDF-fil). ____________________________________________________________________________________________________________ ERITREA: Den 22. mai 2005, på dagen tre år etter at de eritreiske myndigheter forbød de fleste protestantiske kirkesamfunn å virke og stengte deres kirker, oppfordres norske menigheter til å be om forsoning og trosfrihet i Eritrea. Norsk Misjon i Øst har formulert bønner som kan brukes under gudstjenesten, og her finner du også en bakgrunnsrapport fra CSW om den alvorlige situasjonen i landet. Eritrea har sett en klar forverring av forholdene for menneskerettigheter generelt og for trosfriheten spesielt. Pålitelige kilder rapporterer om at så mange som 900 kristne nå er fengslet i Eritrea, blant dem 16 pastorer. Mange kristne, også barn, har blitt arrestert mens de har deltatt i gudstjenester, bryllupsfeiringer og ulike sosiale samlinger. Kristne som har blitt løslatt melder at de har blitt utsatt for grov vold og tortur for å tvinge dem til å frasi seg sin tro. En mulig forestående krig med nabolandet Etiopia brukes av myndighetene som et påskudd for å rettferdiggjøre undertrykkelse. I 2001 ble alle uavhengige medier stengt. En rekke journalister og 11 medlemmer av politiske partier ble arrestert og flere sitter fortsatt fengslet. 22. mai 2002 ble alle kirkesamfunn forbudt, bortsett fra menigheter tilknyttet de romersk-katolske, evangelisk-lutherske og ortodokse kirkesamfunn. Islam ble også unntatt fra forbudet. Men også kristne som tilhører de godkjente kirkesamfunn opplever imidlertid overgrep. Tilfeldige arrestasjoner og bortføringer er nå vanlig i landet. Minst 240 kristne er blitt arrestert i årets fire første måneder. Alt dette til tross for at Eritrea har underskrevet flere internasjonale overenskomster som beskytter menneskerettighetene, blant dem Barnekonvensjonen og Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Undertrykkelsen er særlig sterk i landets væpnede styrker. Det rapporteres om kristne soldater som blir utsatt for malariainfisert mygg og sendt til spesielt farlige områder under krigshandlinger. En ubekreftet melding sier at noen kristne nylig ble skutt, da det ble oppdaget at de var i besittelse av en bibel. Norsk Misjon i Øst oppfordrer menigheter, forsamlinger og enkeltpersoner til å be for de kristne i Eritrea søndag den 22. mai! Følg lenkene under - der finner du bønner til bruk i gudstjenesten
eller på møtet, samt en informativ og oppdatert bakgrunnsrapport
om Eritrea fra vår britiske samarbeidsorganisasjon: BØNNER til bruk i gudstjenesten eller på møtetRAPPORT fra Christian Solidarity Worldwide (CSW) om situasjonen i Eritrea Les også tidligere artikler om Eritrea på våre nettsider:Februar: 187 kristne fengslet siden nyttårJanuar: 60 kristne fengslet nyttårsaften Utenfor katedralen i Eritreas hovedstad Asmara.
JORDAN: En eller flere ukjente personer brøt seg inn på leirstedet Camp Gilead og kastet en brannbombe inn i administrasjonsbygget. Ingen vet hvor lenge brannen herjet, men det ble konstatert betydelige materielle ødeleggelser da ugjerningen ble oppdaget noen dager senere. Og leirsesongen er rett rundt hjørnet. Leirstedet Camp Gilead, som ligger en times kjøretur utenfor hovedstaden Amman, var tomt for folk da brannen ble påsatt en gang mellom 11. og 18. april. Men sommerens leirvirksomhet begynner allerede i mai, og det haster med å få reparert skadene. Nå må det blant annet skaffes nye benker, bord, madrasser, tepper og annet materiale som gikk tapt i brannen. I tillegg ble selve administrasjonsbygget stygt skadet, hovedstrømkretsen ble ødelagt og vinduer knust. Betydelige midler vil måtte brukes på å bøte på skadene.
Politiets rapporter bekrefter at brannen ble startet ved at en brannbombe ble kastet inn gjennom et knust vindu. Ingen er foreløpig pågrepet eller mistenkt i saken. Dessverre er det ikke første gang Camp Gilead blir utsatt for noe slikt: I 1997 ble det gjennomført et nesten identisk brannangrep mot leirstedet (som også da var lukket for vinteren), etter at ledelsen ved Manara Ministries hadde mottatt flere trusler over telefon. Man frykter at det er noe av dette som har gjentatt seg nå, selv om det ennå er for tidlig å si noe om hvorvidt muslimske ekstremister står bak. Vi oppfordrer alle til å ha Camp Gilead med i sine bønner
i tiden fremover. (Bildet er fra en av fjorårets leirer.)
KRONIKK: Iraneren Hamid Pourmand, som er lekpastor i en pinsemenighet, sitter fengslet i Iran. Hans ”forbrytelse” er at han skal ha unnlatt å informere sine overordnede i den iranske hæren der han er oberst, om at han har skiftet tro fra islam til kristendom. For det risikerer han dødsstraff. I et fengsel i Vietnam sitter en annen pastor, mennonitten Nguyen Hong Quang, som nylig fikk avvist sin anke og må sone tre års fengsel. Dommeren mener at han har drevet med oppvigleri og hindret politiet i å utføre sitt arbeid. Saken er at han er en brysom mann for styresmaktene fordi han uredd har påpekt hvordan myndighetene ikke lever opp til sine egne lover og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, men i stedet fratar folk retten til å dyrke sin Gud i fred. Disse to representerer millioner av mennesker som betaler
en høy pris fordi de vedkjenner seg en tro som anses for å
være farlig, samfunnsfiendtlig, truende for tilhengerne av flertallsreligionen
e.l. Norsk Misjon i Øst nøyer seg ikke med å overvåke
trosfriheten i verden, men gjennom informasjon og oppfordring til forbønn
og appelltjeneste, forsøker vi å mobilisere til innsats for
noen av dem som rammes hardt og uretteferdig. I sin årlige rapport
henvendt til deltakerne under FNs menneskerettighetskommisjon i Geneve
i april i år, uttrykker Den Evangeliske Allianse på verdensbasis
(WEA) stor bekymring for status når det gjelder trosfriheten i mange
land. Til tross for at retten til å velge tro, uttrykke sin tro
og til å skifte tro er klart uttrykt og beskyttet i flere sentrale
FN-konvensjoner, blant annet i verdenserklæringen om menneskerettighetene
(§18), så nektes flere hundre millioner mennesker å praktisere
den soleklare retten de har. Hvorvidt noen blir forfulgt for sin tro eller ikke, kommer an på hva en legger i ordet forfølgelse. Trosforfølgelse følger gjerne et bestemt mønster. Finnen Johan Candelin i WEA snakker om at forfølgelsen gjennomløper tre ulike faser: * Det begynner gjerne med desinformasjon, det
vil si at en gruppe troende i et land blir baktalt og tillagt synspunkter
og handlinger som gir dem et dårlig rykte. Media brukes ofte til
slike sverte-kampanjer, noe vi også fra tid til annen ser eksempler
på her i landet også. Den mediaomtalen biskop Ole Chr. Kvarme
ble utsatt for før hans utnevnelse, og som mange vil mene var totalt
uten rot i virkeligheten, minner om en slik desinformasjon. Forfølgelsen kan ta ulike former, men kjennetegnes ofte av systematisk bruk av press og vold for å hindre noen i å leve ut sin tro. I tillegg kan man dele opp disse tre og tale om aktiv eller passiv desinformasjon etc. Selv om graden av overgrep er forskjellig, så representerer alt et angrep på trosfriheten og kan ikke aksepteres. Det er derfor viktig å være på vakt overfor disse fenomenene slik at man kan kjenne dem igjen og ta affære på et tidlig stadium før snøballen begynner å rulle. En trend er den sterke sammenkoblingen av nasjonalisme med en bestemt religion. Når en religion skal knyttes opp mot den nasjonale identiteten fører det ofte til at religiøse minoriteter ekskluderes og dermed også diskrimineres. Dette preger hele Midtøsten, men også i et land som India er dette et problem. Her er det sterke grupper som ønsker å gjøre hinduismen til landets nasjonalreligion og som ser det som en oppgave med voldelige midler å utrydde kristendommen og islam som også har sterke røtter i landet. På Sri Lanka finnes det samme fenomenet, men da med buddhistisk fortegn. Noen ganger er det myndighetene selv som står bak slik religiøs nasjonalisme, mens andre ganger er det ekstremistiske grupper som får herje på uten at myndighetene griper inn. Dette er tilfelle i Indonesia, der myndighetene tillater en sterk islamisering på bekostning av bl.a kristne (så også i Sudan inntil nylig). På Sulawesi og Molukkene er over 900 kirker brent ned eller ødelagt siden 1999 som et resultat av muslimsk ekstremisme. Titusenvis av kristne våger ikke flytte tilbake til sitt landområde fordi det er blitt okkupert av den muslimske befolkningen. Slik religiøs nasjonalisme fører ofte
til at man får en religionslovgivning som kontrollerer og begrenser
borgernes frihet. En tredje tendens som vekker bekymring er alle landene
som har innført en bestemt registreringsprosedyre for religiøse
grupper. I FN-avtalen om sivile og politiske rettigheter slås det fast (§18) at friheten til å uttrykke sin tro kun kan begrenses av tiltak som er nødvendig for å beskytte offentlig sikkerhet og orden, helse og andre menneskers grunnleggende rettigheter og friheter. Så lenge kirker og andre kristne organisasjoner drives uten bruk av tvang og press, finnes det ikke noe rettslig grunnlag for denne form for overvåkning og kontroll. Det er grunn til å understreke at der det ikke finnes reell trosfrihet, der mangler også mange andre grunnleggende rettigheter. Av Jon-Geir Dittmann, informasjonssjef i Norsk Misjon i Øst. Artikkelen er trykket som kronikk i Vårt Land mandag 9/5-2005. VIETNAM: Den 22 år gamle søndagsskolelæreren Le Thi Hong Lien ble uventet løslatt før tiden, og kunne reise hjem fra Bien Hoa mentalsykehus den 28. april. Hun sonet i utgangspunktet fengselsstraffen i Chi Hoa-fengselet, men ble overført til sykehus etter gjentagende brutal mishandling. Den unge kvinnen ble idømt ett års fengselsstraff for 10 måneder siden, sammen med fem andre personer fra menonittkirken hun tilhørte. To av dem sitter ennå fengslet. De ble dømt for å ha "hindret en politimann i å utføre arbeidet sitt", i kjølvannet av en fredelig demonstrasjon i fjor vår. Lokale kilder har gjentatte ganger rapportert om bruk av tortur i fengselet, blant annet har Lien blitt slått og sparket gjentatte ganger samt vært utsatt for elektrisk sjokk.
- Det er en stor glede og lettelse å motta meldingen om at Lien endelig er løslatt, sier Jon-Geir Dittmann, informasjonssjef i Norsk Misjon i Øst. - Vi gleder oss på vegne av menigheten, og spesielt foreldrene, som endelig får være sammen med sin datter igjen. Dessverre har hun blitt utsatt for en rekke overgrep i fengselet, og vi håper hun nå får hjelp til å lege sårene hun er påført. Samtidig som vi gleder oss over løslatelsen, vil vi oppfordre alle til å fortsette å øve press på Vietnams myndigheter, for at de skal frigi pastor Nguyen Quang og evangelist Pham Ngoc Thach, som ennå sitter fengslet. Norsk Misjon i Øst har fulgt situasjonen for Le Thi Hong Lien og de fem andre dømte i lengre tid, gjennom samarbeidsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide og nyhetsbyrået Compass Direct. Tidligere i vår gikk EU aktivt inn i saken, og har øvet betydelig press på Vietnams myndigheter - spesielt for den brutale behandlingen av den unge kvinnen. Den negative internasjonale oppmerksomheten er sannsynligvis en hovedårsak til at Lien omsider ble overført til sykehus i mars, og nå altså løslatt, to måneder før dommen var ferdigsonet. Den vietnamesiske menonittkirkens generalsekretariat har sendt ut en pressemelding som avslutter med at "vår kirke ønsker å benytte oss av denne muligheten til å uttrykke vår oppriktige takknemlighet til alle som har bedt for og med oss." PRESSE bes ta kontakt med informasjonssjef Jon-Geir Dittmann (tlf. 22 38 05 13) for ytterligere informasjon.
________________________________________________________________________________________________________________
Hamid Pourmand står anklaget for "frafall fra troen" (apostasi) og for å ha unnlatt å fortelle sine overordnede i militæret at han var en kristen. Ikke siden 1993 har noen blitt anklaget for apostasi i Iran, en "forbrytelse" som landets sharia-lovgivning åpner for å straffe med døden. Norsk Misjon i Østs søsterorganisasjon, Christian Solidarity Worldwide, arbeider - sammen med en rekke andre organisasjoner - for at Pourmands sak skal tas opp på høyt nivå i FN og EU. I midten av februar ble Pourmand dømt til tre års fengsel (med tap av stilling, inntekt og bolig) av en militær domstol, for å ha "forrådt den iranske militærmakt". De mente at han ikke hadde fortalt sine militære overordnede om at han ble en kristen for 25 år siden. Pourmand la frem dokumentbevis på at de kjente godt til hans kristne bakgrunn, men den militære domstolen stemplet bevisene som "falske dokumenter". Irans sharia-lovgivning forbyr en ikke-muslim å inneha samfunnsposisjoner som gir vedkommende autoritet over muslimer. Ingen vet nøyaktig når flyttingen av Hamid Pourmand vil finne sted. Heller ikke er det mulig å få klarhet i hvorvidt han allerede har møtt for en sharia-domstol mens han har sittet fengslet i Teheran, sammen med et 40-talls velkjente politiske fanger. Men økende internasjonal oppmerksomhet omkring saken skaper tydeligvis bry for myndighetene. Man søker nå altså å gjøre informasjon om saken enda mer utilgjengelig, ved å flytte Pourmand til et lokalt fengsel. "Fengslene i Bandar-i Bushehr er forferdelige," uttaler en iransk kilde til Compass Direct. "Hamids kone og barn kjenner seg svært alene nå, isolert og uten inntekter." PROTESTER MOT DEN URETTFERDIGE RETTSSAKEN MOT HAMID POURMAND - SEND APPELLBREV I DAG!
Hovedkilder: Christian Solidarity Worldwide og Compass Direct.
_________________________________________________________________________________________________________________ I fjor sommer deltok noen venner av meg på et bibelskolekurs i det sydlige Tyrkia. Arrangementet var lagt til den delen av landet som omgir seg med moderne hoteller, og som har en tilsynelatende åpen og fri fasade mot Europas pengesterke og solhungrige turister. Bibelskolestudentene bodde som ”ryggsekkturister” i en enkel kirke. På kveldstid dro de tyrkiskspråklige studentene ut i de lokale gatene, med traktater og frimodige vitnesbyrd. Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før politiet grep inn: Studentene ble arrestert for ulovlig religionsutøvelse. Politiet hevdet at kristen evangelisering i Tyrkia, et muslimsk land, var forbudt. Etter mange viderverdigheter slapp imidlertid de arresterte fri. Det forløsende ord skal ha vært ungdommenes spørsmål om det ikke forholdt seg slik at Tyrkia ønsket seg inn i EU? Ønsket ikke Tyrkia å bli medlem av Europas demokratiske fellesskap? Eller var det bare pengene man var ute etter? Søkte man medlemskap i EU, måtte man også akseptere de europeiske verdiene som trosfrihet, forsamlingsfrihet, retten til å skifte religion og respekt for elementære menneskerettigheter, sa ungdommene til politimennene. Den 11. april i år holdt den norske regjeringen middag for Tyrkias statsminister Erdogan på Akershus slott. I sin tale til Erdogan fokuserte statsminister Bondevik på behovet for medmenneskelighet, fred, forsoning og menneskerettigheter som nøkkelområder i den europeiske selvforståelse. Vi får håpe den tyrkiske statsministeren lyttet godt etter og ”gjemte ordene i sitt hjerte”. Den 16. mars, cirka en måned før festmiddagen på Akershus, ble det arrangert en viktig menneskerettighetshøring i regi av Helsinki Commission i rom nr. 2360 i Rayborn House i Washington D.C. Temaet var: Tyrkias diskriminering av Den gresk-ortodokse kirkes liv i Tyrkia. Det var et skremmende historisk riss som ble skissert i innledningen til høringen. I 1453 kom Det gresk-ortodokse patriarkatet under muslimsk kontroll. Etter dette ble det en tilværelse i skyggenes dal. Da det ottomanske riket brøt sammen etter den 1. verdenskrig, fikk Den gresk-ortodokse kirke en lovfestet rett til å bli i landet (Lausannetraktaten av 1923). På den tiden regnet man med at det fremdeles var 200 000 gresk-ortodokse kristne i Tyrkia. I dag er tallet maksimalt 3000! Tyrkiske aviser og massemedier omtaler ofte de ortodokse i negative ordelag. En ortodoks kristen kan gjerne gå over til islam, men man vil bli møtt med sterke reaksjoner hvis man registrerer tidligere muslimer i menighetene. Det er svært vanskelig, enn si umulig, å få bygd nye kirkebygg. I 2003 ble Mariakirken i Istanbul bombet av islamister. Kirkens ledelse møtte en mur av negativitet da man søkte bymyndighetene om tillatelse til å reparere den ødelagte bygningen. Det er først i disse dager at kirken igjen kan benyttes fullt ut. I 1936 eide Den gresk-ortodokse kirke mer enn 8000 ulike eiendommer spredt over hele Tyrkia. I dag har tallet sunket til færre enn 500! På finurlig måte, og gjennom et manipulerende paragrafrytteri, konfiskerer de tyrkiske myndighetene kirkens eiendomsmasse i stor målestokk. I 1971 stengte myndighetene kirkens teologiske seminar (Halki-seminaret). Begrunnelsen var at religiøse minoriteter ikke har lov til å eie og drive utdannelsesinstitusjoner på universitetsnivå. Den ortodokse kirke har noen få grunnskoler, men ingen tyrkisk-etniske barn får lov til å gå på disse skolene. Det siste året har myndighetene konfiskert et stort, kristent barnehjem på øyen Pringipo. Det siste angrepet på de ortodokse er et forsøk på å knekke den økonomiske driften ved Balukli Christian Hospital i Istanbul. Hospitalet har vært i drift i over 250 år, og behandler fra 30 til 40 tusen pasienter hvert år. Norge er en stormakt i verdenssamfunnet når det gjelder å påpeke brudd på menneskerettighetene internasjonalt. Det er viktig at Tyrkia ikke slipper unna. De gresk-ortodokses kår i Tyrkia er bare ett eksempel på landets tragiske behandling av de kristne minoritetene, i fortid så vel som nåtid.
BANGLADESH: Lekmannspastoren Dulal Sarkar tilhørte Bangladesh’ frie baptistkirke, og arbeidet i landsbyen Jalalpur som evangelist og menighetsplanter. Da han kom hjem om kvelden den 8. mars, ble han angrepet og halshogd av militante ekstremister.
Bildetekst: Pastor Dulal Sarkar ble angrepet og brutalt
drept den 8. mars. (Foto: Compass Direct)
__________________________________________________________________________________________________________________________ Kristen
oberst kan bli dømt til døden i Iran IRAN: Oberst Hamid Pourmand (47) fra Iran står foran en rettssak som kan ende med at han blir dømt til døden for apostasi (frafall fra troen). Selv om det er 25 år siden han forlot den muslimske tro og ble en kristen, må han denne uka møte for en sharia-domstol, der han blir anklaget for frafall fra islam og for å ha forsøkt å omvende muslimer. I Iran er begge deler forbrytelser som kan føre til dødsstraff. Da Pourmand ble arrestert 9. september i fjor, var han oberst i den iranske hæren. Han ble arrestert sammen med 85 andre deltakere på en konferanse for kristne menigheter, men de andre deltakerne ble satt fri i løpet av tre dager. Pourmand har siden sittet i fengsel, og er nå blitt overført til Evin-fengselet i Teheran, et fengsel som er beryktet for elendige soningsforhold og for bruk av tortur. Pourmand ble anklaget for å ha skjult sin omvendelse til kristendommen
for sine foresatte. Det er påbudt å opplyse om slik omvendelse
til arbeidsgiver/foresatte. Ifølge iransk lov kan bare muslimer
bli offiserer i hæren. Han konverterte til kristendommen i 1980.
Den 5. februar i år ble han funnet skyldig i anklagen om å
ha skjult sin kristne omvendelse og dømt til maksimumsstraffen
på tre års fengsel, til tross for at han kunne presentere
atskillig dokumentasjon på at hans foresatte visste at han var kristen.
Han ble i tillegg avskjediget fra hæren, og mistet både inntekt,
pensjon og bosted for familien. Få dager senere ble hans kone og
to barn (se foto fra Compass Direct) tvunget til å forlate hjemmet. Nylig ble Pourmand i tillegg anklaget for frafall fra islam og for å ha forsøkt å omvende andre til kristendommen. Frafall er i Iran en forbrytelse som kan føre til dødsstraff. I løpet av de 16 siste årene er tre iranske kirkeledere blitt anklaget for frafall og funnet skyldige. Alle tre ble dømt til døden. En av dem, Hussein Soodman ble ifølge nyhetsbyrået ”Compass Direct” hengt 3. desember 1990. De to andre ble etter en tid frigitt, men den ene, Mehdi Dibaj, ble myrdet seks måneder etter frigivelsen. Kristne i Iran uttrykker stor bekymring for pastor Hamid Pourmands liv. Det er usikkert når hans sak kommer opp, men alt tyder på at det kan være i nærmeste fremtid. EU fremmet i november i fjor en protest mot de iranske myndigheter for deres stadige arrestasjoner av kristne og særlig kristne pastorer og kalte det ”en krenkelse av trosfrihet eller religionsfrihet”. Nina Shea i menneskerettighetsorganisasjonen ”Freedom House” i Washington DC sier at det iranske regimet er ”en av noen få stater i verden som går til rettssak mot en person kun på grunn av hans religiøse overbevisning”, og hun kaller behandlingen av Pourmand for ”en sjokkerende parodi på rettssikkerhet, selv etter iransk standard”. Hamid Pourmand driver frivillig prestetjeneste i en liten pinsemenighet, ”Assemblies of God”, i havnebyen Bandar-i-Bushehr i det sørlige Iran. Han har kone og to barn. – Uansett utfall av rettssaken vil Pourmand være merket for livet, og hans liv vil henge i en tynn tråd hvis han noen gang kommer ut av fengselet, sier informasjonssjef Jon-Geir Dittmann i Norsk Misjon i Øst. *Norsk Misjon i Øst håper at det internasjonale presset mot Iran blir så sterkt at det ikke benyttes dødsstraff for en slik ”forbrytelse”. I mange muslimske land skjer det likevel ofte at andre tar loven i sin egen hånd og fullbyrder dødsstraffen som sharialoven pålegger. *Norsk Misjon i Øst oppfordrer norske myndigheter og
enkeltpersoner til å protestere overfor iranske myndigheter i denne
saken, samtidig som vi ønsker at folk vil be for Hamid Pourmand
og hans familie, som nå er i en meget vanskelig situasjon. ____________________________________________________________________________________________________ Trenger
vi de forfulgte? Spørsmålet burde være motsatt, vil du kanskje hevde: Trenger de forfulgte oss? Dette vil vi så besvare med et rungende ja. For vi er jo de rike, våre ressurser er enorme. Vi kan komme dem til hjelp i deres fattigdom og nød, lindre deres smerte, bruke av vår overflod til å gi dem de materielle goder de mangler. Og dette er jo akkurat Norsk Misjon i Øst sin tjeneste: Å være sammen med de forfulgte og gi dem en hjelpende hånd. Gi mat til dem som sulter og husly til dem som er blitt jaget fra sine hjem. Likevel, etter noen år i tjeneste for en organisasjon som er heltidsengasjert i å komme den lidende kirke til hjelp, er jeg kommet til at spørsmålet som overskriften stiller, må besvares med et ja. For ikke så lenge siden traff jeg en koptisk kristen. Han kommer fra en velstående familie. Hans far ville gjerne at han skulle gå inn i familiebedriften og gjøre karriere. Han vokste opp i en kristen minoritet, blant muslimer som ofte hadde plaget ham. Han var blitt banket opp fordi han ikke hadde samme tro som dem. Han kjente at han hatet dem. Han opplevde harde tider og følte seg ensom. Dette førte til at han ropte til Gud om barmhjertighet. Smått om senn ble min venns holdninger til muslimene forandret, og han fikk kjærlighet for dem. Han begynte å lese Koranen og annen islamsk litteratur og fikk se hvor tomt det var. Dette førte til at han etter hvert begynte å synes synd på dem. Etter en tid med mye motgang merket han at hatet likevel var der. På arbeidsplassen hans var de gått til rettssak mot ham på grunn av hans kristne tro. En natt han var i bønn, hørte han en røst som sa: ”Elsker du dem fortsatt?” Umiddelbart skjønte han at det var Jesus som talte til ham. Han greidde ikke å svare med det samme. Ordet ’elske’ satte seg fast i halsen hans. Spørsmålet gjentok seg, og han svarte. ”Hvis du gir meg kraft til å gå gjennom dette.” Så fikk han et syn. Han så Jesus på korset. Rundt ham var det mange muslimer. En røst talte til ham: ”Disse har også rett til å tro, rett til å høre evangeliet.” Ikke lenge etter pakket han sekken og dro til et annet muslimsk land for å formidle Guds rike.
Å bli forfulgt er profetskjebne. At det er så lite forfølgelse her i vårt idylliske land, har muligens en sammenheng med at det er blitt veldig langt mellom profetene. Ikke slike profeter som med flakkende blikk og gåtefull tale gjør andre urolige, men mennesker som lever så nær Den Oppstandne at de hører hans Ånd tale. Der er ikke så lett å høre hans røst hvis vi med resten av vår euforiske kultur kaster oss ut i høyoktan nytelse. For vi er ofte på motsatt vei av de forfulgte; livet er konsum, og alt som truer vårt velbehag, forsaker vi. Ånden kaller også norske kristne til forsakelse og tro, ikke bare dem som lever i undertrykkende regimer. Vi trenger de forfulgte. Det handler om våre liv. For de lidende troende har en dynamikk og en dimensjon som vi ikke har i vårt frie land. De har noe som vi ofte mangler, de har noe å dø for. Og den som har noe å dø for, har også noe å leve for. For dem er ikke Jesus et ord reservert for forsamlinger med høy åndelig temperatur. Han er en levende person som de vedkjenner seg, også under perspektiv av livsvarig fengsel eller død. Vi skal ikke glorifisere lidelsen. Vi venter på en dag da den skal bli borte. Men jeg ser at de som på forskjellig vis bærer korset, har noe jeg ofte mangler. En kjærlighet til Jesus som er verdt å dø for. De har sett at lidenskap også innebærer lidelse. Slik blir den lidende kirke et korrektiv til eget liv. Finnes det noe i livet som er så verdifullt at selv døden ikke er en for høy pris? ”Jeg sender dere som sauer blant ulver,” sier Jesus (Matt.
10,16). I sin tid kan det også bli en realitet for kirken i Norge.
En slik dag blir det klart om vår bekjennelse er en del av vårt
innerste vesen, eller om det er bare et tynt ferniss av religiøse
øvelser. Den lidende kirke utfordrer oss. Først ved at vi som i Guds nåde får leve i frihet og fred, kan løfte våre lidende brødre og søstre inn for Guds trone og be om at de skal få kraft til å holde ut. Men vi trenger også den selvransakelse de bringer: Har jeg noe å dø for? Livet forutsetter det. Vår tjeneste i Norsk Misjon i Øst er å formidle hjelp til de forfulgte fra norske kristne. Dette står vi ved og trenger ikke å begrunne videre. Men når vi har møtt noen av dem som lever under åket, borer en utfordring seg dypt inn i oss, og vi kjenner at vi må bringe den tilbake til vårt eget folk: Kjemp for å komme inn i Guds rike, selv om det koster. For det står skrevet: Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! (Åp. 3, 21f) Tekst og foto: I. A. Isene, Norsk Misjon i Øst Artikkelen er trykket i Ropet
fra Øst nr. 2/2005 ________________________________________________________________________________________________________ Ble
skutt etter påskegudstjenesten PAKISTAN: Fire væpnede menn skjøt mot en kristen menighet som kom ut fra landsbykirken etter gudstjeneste 1. påskedag. Da angriperne rømte en halv time senere, lå unge Irshad Masih død tilbake på plassen utenfor kirken. Syv andre ble truffet av skudd og har fått behandling på sykehus. Dette forteller Compass Direct i en nyhetsmelding. Skytingen skjedde i landsbyen Khamba i Lahores sørlige utkant. Irshad Masih, som var i begynnelsen av 20-årene, døde av en kule som traff ham i hodet. Han etterlater seg kone og ett lite barn. De syv sårede er nå utenfor livsfare, men flere av dem er blitt påført alvorlige skader. – Ikke uvanlig Uklare meldinger Politivaktene stakk av Landkonflikter Terror
Les hele saken hos Compass Direct >>
____________________________________________________________________________________________________________________ Ingen
religiøs frihet uten demokrati
Les kronikken hos Forum 18 News Service
___________________________________________________________________________________________________________ Evangelist
løslatt, tre fremdeles fengslet
"Behandlingen av disse uskyldige kristne har forferdet oss. Vi lar oss oppmuntre av at EU nå har engasjert seg i saken, og vil fortsette vårt arbeid for de tre som ennå er fengslet. Disse menneskene er arrestert og mishandlet kun på bakgrunn av sin tro," uttaler Stuart Windsor i Christian Solidarity Worldwide (CSW). Les mer på web-sidene til Christian Solidarity Worldwide >> Les også den nylig publiserte rapporten
fra Human Rights Watch om vietnamesiske myndigheters forfølgelse
av de såkalte Montagnard-folkene. 36
kristne drept i angrep NIGERIA: Militante islamister angrep den kristne befolkningen i landsbyen Demsa nord i Nigeria. 36 personer ble drept og rundt 3.000 jaget på flukt. Flyktningene har søkt tilflukt i landsbyen Mayolope. Alhaji Saleh Jatau forteller til Compass Direct at angrepet ikke støttes av det muslimske samfunnet. Angrepet skjedde i den nordlige landsbyen Demsa, den 4. februar. Compass snakket med Alhaji Saleh Jatau, en muslimsk innbygger i Mayalope. Han bekrefter at angrepet på Demsa fant sted som rapportert, men understreker at de militante islamistenes angrep på de kristne ikke har støtte i den muslimske befolkningen i området. ”Jeg appellerer til regjeringen om å handle raskt for å få en slutt på denne konflikten. Vi har levd i fred med de kristne, men nå har noen bestemt seg for å ødelegge forholdet mellom oss,” sa Jatau til Compass. ”Jeg har levd med kristne i landsbyen i 51 år, og aldri har jeg vært vitne til noen krise hvor folk er blitt drept helt uten grunn, slik det skjedde den dagen. De fleste her har lovet å ikke returnere til landsbyen sin inntil regjeringen finner en løsning på disse problemene.” Guvernøren i den nigerianske delstaten Taraba besøkte de kristne flyktningene i Mayalope den 7. februar. Han uttrykte sorg over angrepene og sa at landet bare kunne utvikle seg gjennom fredelig sameksistens. ”Ikke noe samfunn kan vokse når slike kriser får spille hovedrollen. Det er bare fred som kan føre til utvikling i landet,” sa han til flyktningene. ”Det er bare toleranse og tilgivelse som kan gjøre at mennesker med ulik religiøs bakgrunn kan leve fredfullt side om side.” Han sa også at Nigerias regjering er nødt til å slå hardere ned på aktiviteten til de militante gruppene som fremprovoserer kriser i flere områder i landet. Angrepet på landsbyen Demsa er det andre som militante islamister
har gjennomført i Adamawa-regionen. I tillegg har landsbyen Numan
vært beleiret siden en religiøs krise oppstod for to år
siden, da pastor Esther Ethan Jinkai ble myrdet. Situasjonen der forverret
seg i januar 2005, da en kristen kvinne ble drept av soldater som var
utplassert der for å trygge freden.
__________________________________________________________________________________________________________ Sjefsredaktør
drept i Baku ASERBAJDSJAN: Elmar Huseynov ble skutt og drept i sitt hjem om kvelden den 2. mars. Huseynov var journalist og sjefsredaktør i det uavhengige aserbajdsjanske magasinet Monitor. "Vi er forferdet," sier Maurizio Pavesi, leder av OSSEs kontor i Baku. "Han var en fremragende journalist og en dedikert støttespiller for arbeidet med sivile rettigheter i Aserbajdsjan". Les mer på OSSEs
nyhetssider >> eller BBC
News >> ___________________________________________________________________________________________________________ LONDON: Den britiske regjeringens forslag til en ny antiterror-lov
møter sterk motstand både hos menneskerettighetsorganisasjoner
og politikere. Mange frykter en innskrenking av grunnleggende individuelle
rettigheter. "I lovforslaget kalles restriksjonene som legges på individets frihet for preventive virkemidler, men de er likevel å forstå som straff”, fortsetter hun. Lovforslaget fra statsminister Tony Blairs regjering vil, dersom det vedtas, gjøre det mulig for regjeringen å ta i bruk en rekke kontroll-forordninger overfor personer som er under mistanke for terrorvirksomhet. Blant forordningene er portforbud, restriksjoner på bruk av telefon og internett og, i alvorlige tilfeller, husarrest. Kritikerne hevder at en slik lov vil begrense retten til frihet og privatliv og krenke ytrings- og organisasjonsfriheten. Videre kritiseres det sterkt at regjeringen selv skal kunne gå til slike skritt, uten å ha godkjenning fra en rettsinstans og på bakgrunn kun av mistanke og ”hemmelige bevis”. Human Rights Watch påpeker at lovforslaget mangler de sikkerhetsmekanismer som ligger i Artikkel 6 i den internasjonalt forpliktende Europeiske konvensjonen om menneskerettigheter, der individet garanteres retten til en rettferdig rettssak. "Regjeringen klager over at man ikke kan straffeforfølge terrormistenkte personer, fordi de fellende bevisene ikke kan avsløres i en offentlig rett. Men i stedet for å konfronteres med dette reelle problemet, er regjeringen fast bestemt på å ta autoritære snarveier,” utdyper Rachel Denber. En gruppe britiske parlamentarikere sammenligner den foreslåtte bruken av ”husarrest” med den som praktiseres i militærregimer som Burma, og som var i utstrakt bruk under apartheidtiden i Sør-Afrika. Tilhengerne av loven hevder at den kun vil bli brukt i helt spesielle og klart tidsavgrensede situasjoner, og ikke bli en del av ”vanlig” lovgivning. Mange av tilhengerne ønsker å legge inn klausuler i loven som gjør at den ikke uten videre kan tas i bruk av enhver fremtidig britisk regjering. Etter dagens grundige gjennomgang av lovforslaget i House of Lords ventes den videre gang i saken mot slutten av neste uke. Les rapporten fra Human Rights Watch her: Commentary on Prevention of Terrorism Bill 2005 (publisert 02.03.2005)
___________________________________________________________________________________________________________ 280
kristne studenter slått og ranet INDIA: 280 studenter var på vei til en årlig samling ved "Emmanuel's Mission", et anerkjent kristent senter i byen Kota. Straks etter at de gikk av toget i Kota ble de angrepet, banket opp og frastjålet bagasje og eiendeler. De ekstremistiske hindu-gruppene RSS og Bajrang Dal stod bak overfallet den 19. februar. Compass Direct forteller i nyhetsmeldingen at også et titalls personer fra "Emmanuel's Mission", som var møtt frem for å ta imot gruppen med studenter, ble angrepet. Bussene som studentene skulle fraktes i ble skadet. Selv en katolsk nonne som tilfeldigvis reiste med samme tog, ble overfalt av de brutale aktivistene. Flere av studentene ble påført alvorlige skader. Aktivistene fra RSS (Rashtriya Swayamsevak Sangh) og Bajrang Dal ble ledet av en fremstående lokal politiker fra det indiske BJP-partiet.
Senterets folk avviser påstandene blankt. De spør seg hvordan politiet i det hele tatt har klart å få en detaljert forklaring fra studentene, ettersom få eller ingen av dem snakker eller forstår det lokale språket. Da direktøren ved "Emmanuel's Mission", biskop M. A. Thomas, ønsket å levere inn en formell klage til politiet på hendelsene, ble han først nektet. Men etter at han ringte og snakket med sentrale indiske myndigheter i New Delhi, fikk han derimot lov til å klage. I tillegg satte politiet ut ekstra vakthold utenfor "Emmanuel's Mission". "Emmanuel's Mission" har 98 sentre rundt om i India, og i februar hvert år samles ca. 5000 kristne i hovedkvarteret i Kota, for å delta på en fem dager lang samling med utdeling av diplomer og eksamensbevis. Sentrene nyter stor anerkjennelse, ikke minst har den indiske regjeringen merket seg senteret på en positiv måte. Regjeringen har tildelt direktør Thomas en “Padma Shri” - en av landets høyeste æresbevisninger. Men fra slutten av 1990-tallet har hindu-grupperinger som RSS og Bajrang Dal økt sin motstand mot kristne personer og aktiviteter i området. Det sterkt hinduistiske BJP-partiet har stor lokalpolitisk makt her. Samlingen ved "Emmanuel's Mission", som skulle vare fra 23.-27. februar, skal gjennomføres. Til tross for at lokale BJP-ledere og aktivister fra RSS og Bajrang Dal både har demonstrert utenfor senteret og spredt rykter om at samlingen er avlyst, i et forsøk på å holde de kristne borte fra området. Stemingen i byen er spent og intens, forteller Compass Direct.
______________________________________________________________________________________________________________________________ ERITREA: Bare de to siste ukene er 31 eritreiske kristne blitt fengslet av politiet. Dermed er så mange som 187 personer fengslet for "illegal" kristen aktivitet siden årets begynnelse.
Les mer hos Compass
Direct >>
VIETNAM: Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) har nylig publisert en omfattende rapport som dokumenterer hvordan vietnamesiske myndigheter forfølger de såkalte Montagnard-folkene i det sentrale høylandet i Vietnam. Mange av de forfulgte er kristne.
Rapporten inneholder øyenvitneskildringer og intervjuer med noen av dem som i den siste tiden har blitt rammet av myndighetenes brutale behandling. Media har ikke kunnet rapportere fordi myndighetene i stor grad stenger av områdene for pressen. Rapporten kan lastes ned HER.
____________________________________________________________________________________________________________ PAKISTAN: Shahbaz Masih (22), en kristen kjøpmann i Punjab-provinsen, ble oppsøkt av en kunde som ønsket å leie en tv fra videobutikken hans. Da Masih avslo ble kunden, Ahmed Ali (26), rasende. Hendelsen inntraff sent i november i fjor, men er ikke blitt rapportert før nå.
____________________________________________________________________________________________________________
Les mer hos Compass
Direct
60 evangeliske kristne fengslet nyttårsaften - Det står biler utenfor våre hjem og kontorer. De følger oss til postkontoret eller hvor vi måtte ønske å dra, sier en kristen person. Kun en person er så langt satt fri. De andre holdes fanget i en militærleir nord for Asmara. Forholdene for fangene er svært dårlig. De blir plassert i skips-containere av stål. Amnesty International har i en rapport påpekt de meget kritikkverdige forholdene for dem som er fengslet. Man antar at over 400 evangeliske kristne er arrestert på grunn av sin tro, og blant dem tre pastorer. Det fortelles også om unge soldater som har blitt arrestert for å ha bedt, lest i Bibelen eller deltatt i samtalegrupper. I følge BBC-journalisten Jonah Fisher som ble utvist etter 18 måneders virke som reporter i Asmara, er den eritreiske regjeringen ”redd for at folk som har sin sterkeste lojalitet til Gud ikke vil være tilstrekkelig patriotiske og følge statens forordninger”. Katedral i Asmara. Foto: NMØ Arkiv
_______________________________________________________________________________________________ Pastorens
nyttårsønske: - Vi ber om frihet! ASERBAJDSJAN: Forum 18 News Service siterer en protestantisk pastor i Aserbajdsjan som har opplevd en rekke overgrep fra politi og myndigheter mot hans menighet: ”Vi vil ha frihet! Frihet til å tro og tilbe, og frihet fra staten slik at myndighetene ikke lenger griper inn mot oss”. Et eksempel i rekken av svært mange skjedde da politiet midt i gudstjenesten stormet inn i lokalet, avbrøt gudstjenesten, forhørte alle som var til stede og senere forsøkte å rekruttere kirkelederen som angiver for politiet. Denne menigheten har siden ikke kunnet komme sammen til gudstjeneste. Slike politi-razziaer finner stadig sted i Aserbajdsjan, rapporterer Forum 18 News Service. Mange av de troende er for redde til å si fra om det som skjer. En pastor sa det slik: ”Noen ganger vet ikke en gang deres egne familiemedlemmer om at de er blitt kristne”. Det er ikke bare protestantiske kristen som opplever slik forfølgelse, men også uavhengige muslimske grupper, Bahai- religionen og Jehovas Vitner. Alle sier at de ønsker en slutt på alle razziaene, forhørene og bøtene og volden de utsettes for. De viser også til grunnloven som gir enhver trosfrihet. Myndighetene nekter for at det foregår noen form for forfølgelse på religiøst grunnlag i landet. Les mer om hvilke prøvelser kristne utsettes for i Aserbajdsjan
på:
_________________________________________________________________ |
|
|
|
|
|||
|
| |
|||
|
2005©
Norsk Misjon i Øst || Webmaster: Gisle
Skeie || Ansv. red.: Bjørn A. Wegge || Oppdatert: 12.05.2005
||
Skrivervennlig versjon
|
|
|||
|
|
||||
Det
betyr at USA i sine diplomatiske kontakter med det aktuelle land, må
tematisere og fokusere på landets forhold til trosfrihet.
-
Kommisjonens rapport er preget av faglig seriøst arbeid, og må
vurderes som en solid dokumentasjon av trosfrihetssituasjonen i verden.
Det kan innvendes mot rapporten at den ikke er uavhengig, all den tid
kommisjonens medlemmer er oppnevnt av regjeringen i USA. Kommisjonen går
likevel ikke av veien for å kritisere amerikansk politikk, for eksempel
for manglende oppfølging overfor land USA har forpliktet seg til
å legge press på når det gjelder trosfrihet og andre
menneskerettigheter.
Det
er Manara Ministries, Norsk Misjon i Østs samarbeidspartner
i Jordan, som driver Camp Gilead. I 30 år har Manara arrangert kristne
sommerleirer for ungdom på dette stedet, og i sommer skal også
en gruppe fra Norge delta på leiren i regi av Norsk Misjon i Øst.
Omkring tusen unge fra hele Midtøsten er innom Camp Gilead i løpet
av en vanlig sommer. Det er et viktig sted for utviklingen av unge kristne
ledere i regionen, og tilbudet er svært populært langt utenfor
etablerte kristne miljøer.
En
delegasjon på 15 personer fra menonittkirken (se bildet
t.v. fra Compass) møtte Le Thi Hon Lien utenfor sykehuset i Ho
Chi Minh City. Blant dem var fru Nguyen Hong Quang, gift med en av de
to som fremdeles sitter fengslet i denne saken. Ved løslatelsen
nektet både Lien og hennes far å undertegne myndighetenes
amnestidokument. Grunnen var en klausul i dokumentet om at dommen var
"rettferdig".
Hans
kone, Aruna, gikk umiddelbart til sak mot drapsmennene, og tre mistenkte
ble arrestert. Nå er imidlertid hun og barna utsatt for trusler
fra de islamistiske ekstremistene. Dette er andre gang det siste året,
at en kristen blir halshogd i Bangladesh. Dr. Abdul Gani, en respektert
kristen leder, ble halshogd av en gjeng ranere i september 2004.
Han
kunne valgt annerledes. Valgt en trygg stilling og et behagelig liv. Men
han hadde hørt Hyrdens røst. Derfor måtte han gå.
Forfølgelse er ikke en eldgammel, seiglivet kirkelig tradisjon.
Det er ikke nedstøvet historie, det er nåtid. Vi bør
tenne et lys for martyrene i våre kirker og løfte de forfulgte
og martyrene inn for Faderens trone. Dypest sett har det med vår
Jesusrelasjon å gjøre. ”Hvorfor forfølger du
meg?” spurte Jesus forfølgeren Saulus.
UKRAINA:
President Viktor Jusjtsjenkos overraskende avskaffelse av "Den statlige
komite for religiøse saker" sender et kraftfullt signal til
regionen om at regjeringene må slutte å blande seg inn i det
religiøse liv. Det sier professor Miroslav Marinovitsj, viserektor
ved Ukrainas Katolske Universitet og tidligere politisk fange i Sovjet,
i en personlig kronikk skrevet for Forum 18 News Service.
VIETNAM:
Nguyen Van Phuong, evangelist i menonitt-kirken i Vietnam, ble løslatt
fra fengsel den 3. mars. Det er nå rundt ett år siden han
og fem andre kirkemedlemmer ble arrestert og senere idømt fengselsstraff,
på grunn av deres kirkelige arbeid. To av de seks ble løslatt
i desember, og kunne da fortelle om særdeles brutal mishandling
av gruppen. Det har også vært rettet spesiell oppmerksomhet
mot mishandlingen av den unge kvinnen 
Ifølge
rapporten ble mer enn 200 kristne arrestert i løpet av november
og desember måned i 2004. HRW hevder at de ble arrestert på
grunn av religiøs aktivitet og fordi de klager fordi myndighetene
fratar dem landområder de har rett på. Mange ble også
arrestert fordi myndighetene fryktet at de ville iverksette store demonstrasjoner
ved juletider. Blant de arresterte var mange ledere av undergrunnskirker.
Han
kom snart tilbake med en slakterkniv, angrep Masih og kuttet av ham armen
like under albuen. Før han dro truet han Masih og moren med enda
verre konsekvenser for den fornærmelsen han, en muslim, var blitt
utsatt for av "en stakkarslig kristen". Etter å ha tilbragt
fire dager på sykehus så Masih seg nødt til å
stenge butikken og flykte i skjul sammen med moren. Ali ble senere arrestert
etter påtrykk fra kirkelige øvrighetspersoner, og risikerer
rettssak. Men lokale kilder sier til 
President
Isaias Afwerki og hans regjering er marxistisk orienterte. De seiret i
1993 etter 31 års kamp for uavhengighet. Men i løpet av de
siste tre år har regimet fengslet tusenvis av politiske opponenter,
blant dem fremstående medlemmer av parlamentet, journalister og
medlemmer av trossamfunn som ikke er bant de ”lovlige”, som
er ortodokse, romersk-katolske og lutherske kristne, samt muslimer.