Fortellingen om hvordan den hellige familie flykter til Egypt er helt grunnleggende for de kristne i Egypt. Det er ikke bare fordi Egypt var Jesu barndomsland, men også fordi flukten er et så viktig motiv for de egyptiske kristne. Flukt, farer og forfølgelse har vært deres daglige brød i mange hundre år.
Tekst: Eyvind SkeieDet finnes en rik tradisjon av fortellinger om hvordan Gud bevarer sine under flukten, slik Gud også gjorde med den hellige familie. En av disse fortellingene skal jeg arbeide med i løpet av neste år, i nært samarbeid med Mamma Maggie og hennes stab. Ung Kirkesang i Norge er også med.
Det handler om de to landeveisrøverne Dismas og Gestas, som opererer i ørkenområdene mellom Jerusalem og Alexandria. De veifarende blir over falt og frarøvet alt det de eier, og skal bare være heldige om de slipper fra det med livet i behold.
En natt kommer disse to landeveisrøverne over en liten familie som har hastverk. Det er Josef og Maria og det lille barnet. Overfallet går annerledes enn de har tenkt seg: Det lille barnet gir røverne en krukke med kostbar salve. Det er den hellige salven som de vise menn brakte med til Betlehem. Røverne forsvinner ut i natten, mens den hellige familie begir seg til Egypt, men uten den hellige salven.
Siden dukker denne salven opp igjen i Jerusalem. Dismas og Gestas er der også. Og det er denne salven som blir brukt når Jesus blir salvet, like før sin død på korset.
På Golgata blir også to røvere korsfestet. Det er, etter denne legenden, Dismas og Gestas. Jesus ber for sine forfølgere, og Dismas gjenkjenner det lille barnet fra ørkenen. Det er da landeveisrøveren kommer med sin bekjennelse og bønn: «Herre, tenk på meg når du kommer til ditt rike!»
God jul
og god påske
i Jesu navn!
Mor Maria med sønnen Jesus hviler under «Flukten til Egypt» – slik maleren Caravaggio så det for seg.
