Les hva tre pakistanske kristne forteller om de grufulle angrepene som rammet dem 1. august 2009.
Dansk Europamisjon er NMØs søsterorganisasjon i Danmark. De har i en årrekke støttet ulike prosjekter i Pakistan, og mange av deres lokale kontakter er sterkt berørt av volden og herjingene i Gojra den 1. august. Les tre vitnesbyrd fra pakistanske kristne som opplevde det hele på nært hold:PARVEEN
Vi fant Parveen (t.v.), 30 år gammel, i bitter og sorgfull gråt. Hun gråt uavbrutt fra klokken ni om morgenen til halv tolv om kvelden. Hun fortalte at hennes mor og hennes lillesøster, som gikk på en av Dansk Europamisjons syskoler, ble brent ihjel av de muslimske terrorister. De hadde vært ute på gaten da militante islamister begynte å skyte omkring seg, sette hus i brann og ødelegge inventar i hjemmene. Parveen forteller: «De skøt Hameed Masih i hodet så han falt om og døde på stedet. Min mor og søster så det hele, og fordi de var øyenvitner tok pøbelen også dem og brente dem levende. De fleste andre i nabolaget hadde flyktet og var derfor i sikkerhet, men min mor og søster kunne ikke flykte.»
Disse to kvinnene var uskyldige, men ble likevel straffet. Ingen forhindret pøbelen i å begå denne horrible, umenneskelige handling. «Nå kommer folk for å trøste, men dengang kunne ingen komme min mor og søster til unnsetning,» sa Parveen. «Jeg har mistet dem, fordi vi er kristne. Det er en forferdelig situasjon. Jeg finner ikke ord som kan beskrive det.»
SHAFI MASIH
Mitt navn er Shafi Masih (til høyre). Jeg kommer fra Christian Town i Gojra, Punjab, Pakistan. Om morgenen lørdag den 1. august satt vi og spiste frokost og gjorde oss klare til å dra til arbeidet vårt. Foran huset vårt ligger en tomt som tilhører jernbanen. Der hadde flere tusen muslimer samlet seg på oppfordring fra imamen i moskéen. Han ropte til muslimene at «disse kristne er amerikanske agenter», og at «vi kan sende Amerika et budskap ved å ødelegge de kristne».
De startet en protest mot de kristne, kom inn i gatene våre, og lederne deres kom også med våpen og flasker med kjemikalier i hendene.
Lederne ropte «Allahu akbar» og at det var på tide å angripe «de amerikanske agentene». Så gikk de til angrep på huset vårt og åpnet ild. Vi gikk innenfor og låste døren for å redde livet. Men de tvang døren opp, kom inn i huset vårt og forsøkte å helle kjemikalier på oss. Vi klarte heldigvis å unnslippe med livet i behold. Inne i huset begynte de å skyte, og dessverre ble min yngste sønn truffet. Vi klarte å få ham med oss til sykehuset. Men da vi senere kom tilbake hadde vi mistet alt. Huset vårt var brent ned til grunnen.
MARIAM
Mariam er 20 år gammel. Hun begynte på en av Dansk Europamisjons syskoler i august 2008. Den 1. august 2009 ble en sorgens dag for kristne, da muslimsk pøbel angrep Christian Town i Gojra. Pøbelen talte tusener fra Gojra og nærliggende landsbyer.
Mariams far, Hameed Masih, ble skutt mens mobben beveget seg frem. Men de nøyde seg ikke med dét: De begynte også å sette de kristnes hus i brann. De fleste kristne rakk å flykte, men Mariams far rakk det dessverre ikke. Han arbeidet med å kalke hus og var den eneste som forsørget familien. Midt i sorgen over å ha mistet faren, spør Mariam også hvem som nå skal forsørge henne og resten av familien.
