Ganske mange nordmenn har besøkt retreatsenteret Anafora. Det ligger i den egyptiske ørkenen, omtrent åtte mil vest for Kairo. Her får utlendinger en mulighet til å møte den gamle, egyptiske kirken og bli kjent med koptisk spiritualitet.

ROPET FRA ØST 6-2009
Tekst og foto: Bjørn A. Wegge

Det er en av den koptiske kirkes mest spennende stemmer, biskop Thomas, som står bak det store Anafora-senteret. Men i den samme drømmen om et møtested for den vestlige og østlige kristenhet, finner vi også to andre visjonære prosjekter: Anastasia og Anamnesia. Skolesenteret Anastasia  («oppstandelse») skal, som ordet antyder, løfte unge koptere ut av  fattigdom og uvitenhet. Mens Anamnesia («hukommelse») er et opplevelsessenter som skal hjelpe de koptiske kristne å huske sin historie og sine åndelige røtter.



– Hvorfor alle disse prosjektene, biskop Thomas?
– Det er mitt brennende ønske at kopterne skal oppdage seg selv, sine røtter og sin rike historie. I det egyptiske storsamfunnet er denne historien dels skjult eller, enda verre, ignorert. En to tusen år lang kristen historie blir på mange måter usynliggjort og marginalisert. Den offisielle historiefremstillingen belyser den faraoniske tid, men så går man ofte rett over på de islamsk-arabiske erobringer. Den koptisk-kristne tilstedeværelse behandles som en historisk parentes. Med Anafora, Anastasia og Anamnesia kan både nordmenn og andre utlendinger bli kjent med de koptiske kristnes spiritualitet og få et møte med et annet Egypt enn det som tilbys gjennom masseturismen i badebyen Hurghada eller på Egyptisk Museum i Kairo.

– Men det er vel ikke bare de ortodokse kopterne som representerer de kristne i Egypt?
– Selvsagt ikke. De andre historiske kirkene i landet, sammen med «nyankommerne» - protestantene - er en del av helheten når de kristne i Egypt står på agendaen. Men det er viktig at dere får øynene opp for den koptiske kirke og dens betydning for, ikke bare Egypt, men hele kristenheten i Midtøsten. Kopterne utgjør to tredjedeler av alle kristne i regionen. Da kolonimaktene kom til Egypt, først gjennom franskmennene på slutten av 1700-tallet og senere ved engelskmennene på 1800-tallet, brakte man også med seg sine kirkelige institusjoner. Den koptiske kirke forble i skyggenes dal. Dette er et tankekors og selvsagt et historisk feilgrep som vi alle lider under den dag i dag. Egypts opprinnelige befolkning ble faktisk neglisjert, både religiøst, kulturelt og politisk. Men jeg velger å se fremover og står for en sterk økumenisk strategi og kommunikasjon. Midtøsten tappes for kristne. Det stille eksodus av troende fra Egypt, og alle land i regionen, har pågått i flere generasjoner. Jeg ønsker å gi mitt bidrag til å stoppe, eller i det minste minske, dette. Ved å stimulere koptisk ungdom til å ha tro på sitt eget land, sin egen kirke og sine egne muligheter, kan disse  være med på å prege fremtidens Egypt. Dette vil jeg gjerne bidra med den tid jeg lever. Jeg har forsket mye på forholdet mellom kulturell og religiøs identitet og hva dette har å si for egenutviklingen. En god syntese her vil være bra, både for kopterne og for landet vårt.

BILDET: Anafora og Anastasia ligger vakkert til på et avstengt og pent opparbeidet område i ørkenen utenfor Kairo.

– Islamismens fremgang i Egypt og andre steder i verden synes ikke å stoppe deg, eller i det minste gjøre deg pessimistisk?
– Det er et faktum at det som kalles «radikal islam», i en slik utgave som vi kjenner den fra en av islamismens ideologiske fanebærere, egypteren Sayyid Qutb, er svært vanskelig å håndtere. Hans bok Ma’alim fil-tariq  (Milepæler på norsk) som ble utgitt i Kairo i 1964, er et kampskrift som har enorm betydning for politisk islam. I Egypt er det likevel mange moderate krefter som ønsker et moderne, multikulturelt og tolerant samfunn. Qutb hevder at demokratiet har spilt fallitt i Vesten, og at hele verden trenger et nytt lederskap – gjennom islam. Svært mange egyptere har et langt mer nyansert syn på dette. Vi har en forbausende fri presse i Egypt, og her foregår det en intens debatt om fremtiden for vårt land hver dag. Jeg håper at det jeg kan bidra med, ved Anafora og Anastasia, kan være med på å fremme en god utvikling i min del av verden.

– Hva er din visjon som biskop for ditt bispedømme i Øvre Egypt?
– Jeg ønsker å være en åndelig leder og medvandrer som evner å ta hånd om de svakeste i mitt tildelte område. Samtidig ønsker jeg å være en inspirator for koptisk ungdom. Gjennom en grunnfestet forankring i koptisk kultur og tradisjon vil vi kristne, som har hatt tilhold langs Nilens bredder i 2000 år, kunne overleve i Egypt. Hvis treet har solide røtter, vil det bli stående når vinden kommer. Anastasia vil derfor blant annet gi undervisning i koptisk språk og kirkehistorie.

– Til sist: Hvorfor ønsker du nordmenn velkommen til ditt særegne senter i ørkenen?
– Klosterbevegelsen og litteraturen fra ørkenfedrene og -mødrene spredte seg til store deler av kristenheten gjennom middelalderen. Denne gamle fornyelsesbevegelsen har tatt seg opp igjen i Europa og i Norge. Det jeg ønsker, er at når dere møter oss – kopterne – skal fokus ikke være på dogmatikk og meninger, men på praksis, erfaring og identitet. I Europa opplever dere i disse tider et religiøst mangfold uten sidestykke i deres egen historie. Kanskje vi koptere kan lære dere noe om troens innside, og hvor viktig den er for utsiden. Vi vet også noe om røttenes betydning når vinden blåser. Det er ikke nok å lese om ørkenens menn og kvinner. Kom også og besøk dem! Hos oss er det plass på Anafora, som ligger behagelig til langs veien mellom Kairo og Alexandria. Men også i Øvre Egypt i El-Qussia, og i bispeboligen min i en liten by langs Nilen, er det plass. Husk at det var nettopp her i dette området at Den hellige familie fant sitt hvilested under flukten til Egypt!


Klikk her for flere Egypt-artikler på nmio.no